Reddharene:

REDDHARENE er en gruppe som består av Vegard Øyen, Ingrid Hesjadalen og Kristine Hesjadalen. Sammen har vi laget forestillingen "Prøysenstund med Reddharene". Vi har vært et fast tilbud i den kulturelle skolesekken i Oslo siden høsten 2008. Forestillingen spilles for 1. og 2.-klassinger. I denne bloggen prøver vi å vise hvordan livet er for en Reddhare på turné. Innimellom skriver vi også litt om andre prosjekter vi holder på med.

Wednesday, November 17, 2010

Årets finale..så var det slutt for denne gang!


Alt har en ende, bare pølsa har to, og nå er det slutt på turnélivet med Reddharene for denne gang. Litt trist, litt deilig og litt nødvendig med en liten pause nå. Trist fordi det er inmari morsomt å reise rundt, treffe fine folk, engasjerte unger, finne rare ting i gymsaler og tulle og tøyse i bilen. Deilig fordi man setter på en måte det vanlige livet litt på pause når man holder på sånn. I hvertfall når man må stå opp kvart over 5 for å rekke toget, jobber om ettermiddagen i tillegg til skolekonserter og har andre spilleoppdrag innimellom. Vennene mine lurer fælt på hvor det har blitt av meg den siste måneden, man er ikke så sosial når man legger seg gørrtidlig. Hele Volda lurer nok også på hvorfor Ingrid ikke er hjemme.
Nødvendig med en liten Reddharenepause er det fordi søstrene sisters trenger å komme seg ut av søstersymbiosen og begynne å snakke og tenke som to forskjellige individer og ikke som et tohodet søstertroll. Vegard trenger også en liten pause fra dette søsterfellesskapet, stakkars. Han må jo lide seg igjennom det ene latteranfallet etter det andre. Søstrene Hesjadalen ler ikke stille og dannet. Men han savner oss nok når det har gått noen uker!
Etter denne lange introen, er det på tide å gå over til tirsdagens hendelser. Dette var en meget spesiell dag som vi Reddharer hadde gledet oss til i dagesvis! Vi fikk nemlig med oss TORSTEIN, årets vinner av begge blogg-konkurransene!!!

Dagen startet strålende, og jeg møtte en blid og opplagt Torstein utenfor Oslo Plaza. Vi måtte til og med vente på Vegard og Ingrid!

Og som vi lovte, fikk Torstein sitte en hel dag i baksetet sammen med Ingrid. Ukulelen (som jeg har døpt Ukulene), måtte ligge baki sammen med det andre utstyret. Ikke bare fikk Torstein kjøre rundt med oss Reddharer. Han fikk også lov til å bære inn utstyr, rigge og filme forestillingen. Å være på tur med oss er bedre enn kinderegg. Vi nøyer oss ikke med 3 overraskelser på en gang, overraskelsene står i kø!
Torstein fikk også være med på å bestemme hva vi skulle stjele denne dagen. Han gikk for et typisk gutte-valg, nemlig denne fantastiske trappa. Den kom forresten godt med da han filmet den andre forestillingen, så på en måte stjal vi den nesten litt på ordentlig.
En annen ting jeg nesten kunne tatt med meg hjem på ordentlig (men vi er jo snille, så vi driver ikke med sånt annet enn i fantasien, må nesten presisere det, altså), var dette fikse serveringsbrettet!
Ellers var vi litt opptatte av å få dokumentert hvor fort vi faktisk rigger opp, så vi fikk Torstein til å filme oss mens vi rigget. 5 minutter brukte vi. Så vi fikk en utrolig lang og særdeles hyggelig lunchpause! Hovedaktiviteten i lunchen, var den store clementintesten. Hvem har best clementiner av rema og rimi? Konklusjonen ble vel igrunn at alles clementiner smakte forskjellig uansett hvilken butikk den kom fra. Og at hver clementin er unik og spesiell.
Kanskje dette kan være et bilde på vår tid i den kulturelle skolesekken. Skolene vi har vært på har vært som clementinene: det har vært noe fint og spesielt på alle skolene, vi har hatt en god smak i munnen etter hver forestilling, menå skille clementinene eller skolene fra hverandre nå i ettertid, det er ikke så lett!!!
Men noen ting husker man bedre enn andre. Den beste mottakelsen, og den verste. Den forestillingen som var så bra at vi klappet for oss selv etterpå, og den forestillingen da vi var syke og ufokuserte og veldig misfornøyde med oss selv.
Rare steder vi har skiftet. Flotte kulturkontakter vi har stiftet bekjentskap med. Nydelige unger, som har gitt oss masse flotte tilbakemeldinger, både underveis i forestillingen og etterpå. De ungene som har blitt så engasjerte og hatt så mye på hjertet at de har sitti med hånda oppe hele forestillingen. De ungene som helt tydelig var på konsert for aller første gang, og satt med store øyne og vidåpen munn. De grenseløse barna som hang seg i buksebeinet vårt da vi gikk forbi, midt i forestillingen! Den skolen der alle ropte "tøys og tull" da vi var redde for rare ting. Alle de som har hett Helene og har vært stolte over at det finnes en egen Helene (harefrøken)-sang. Unger som har flokka seg rundt oss etter endt forestilling. Klemmer vi har fått.
Lærere som har kommet til oss etter forestillingen med stjerner i øya og takka oss. Lærere (eller assistenter) som har gjespa under hele forestillingen og snakka med sidemannen i stenfor å passe på ungene. Vaktmesteren som i sin iver etter å hjelpe til, kom inn i garderoben for å hente meg da jeg uteble når Ingrid presenterte meg (noe som er endel av forestillingen, Kristine er nemlig redd for alle barna som sitter der i gymsalen, men når de har ropt "vi er snille" (noen roper at de er slemme eller onde, men det er jammen ikke mange), kommer hun ut av seg selv.)
Søte kulturverter, dem har det vært mange av, og jeg vet jammen ikke hvem som var søtest, de nydelig 1. klassing-vertene som måtte være 4 for å bære en matte, eller de blidingene som stod med skilt og loset oss trygt i havn og inn i gymsalen tidlig om morran.
Mitt verste minne: da den trådløse myggen min gikk i stykker. Mitt beste minne: da vi kun få timer etter at den trådløse myggen gikk i stykker, fikk en ny i hånda hos musikk-grossisten vi hadde kjøpt den av. Folk er så snille!!!
Andre gode minner er alle gode kaffekopper. Mer enn en kaffekopp skal ikke til for å gjøre reddharedagen perfekt :)
Vi avsluttet turnéen som seg hør og bør på café. Torstein var gjest og holdt humøret oppe blant oss slitne Reddharer. Etter at Vegard hadde gått, kom beviset på at søstrene Hesjadalen trenger å bli to ulike individer igjen. Ingrid spurte meg hva slags kaffe jeg ville ha. "Gjett" sa jeg. Og før hun fikk svart, sa jeg "helt riktig!" Jeg hørte inni meg at hun tenkte "svaret er kaffe mocca". Denne tankeoverføringsevnen kommer veldig godt med underveis i forestillingen. VI vet alltid hva den andre tenker! Merkelig, og veldig fint!

Det blir fint med en pause nå. Men om en liten stund er vi klare igjen!! Det er rart, men etter 70 forestillinger, er vi fortsatt klare for flere! Det hadde vært gøy om vi kunne turnert litt rundt om i landet også. Det er jo målet vårt. Men det er ikke så lett å passere gjennom nåløyet. Så får vi krysse fingrene for at Skolesekken i Oslo vil ha oss neste år også! Vi er klare!!!
Takk til alle trofaste lesere som har fulgt oss hele turnéen.

Dagens permiterte reddhare - Kristine

Monday, November 15, 2010

Sjåføren fortsetter å ta ordet


Hei alle sammen. 
Denne mandagen startet med et godt utgangspunkt. Begge jentene var allerede i Tigerstaden, så vi var ikke avhengig av at toget var i rute. Likevell oppstod det en liten komplikasjon. Jeg vil ikke nevne noen navn, men den reddharen som hadde ansvar for dagen hadde glemt adresser og telefonnummer til skolene. Dette ordnet hun galant ved å ringe sin husmann som fant fram de nødvendige papirer. Første forestilling gikk fint, med en liten komplikasjon. Den samme reddharen hadde glemt vannflaska som var nødvendig for en sliten hals. Hun fikk heldigvis litt vann av Ingrid så også dette løste seg. Undertegnede har mang en gang vært lykkelig for at ikke denne reddharen har ansvar for utstyr og kabler. Det hadde jo vært iriterende om man alltid manglet en strømkabel en videokanon eller en mikrofon når forestillingen skulle starte. Apporpo utstyr.


Det har vært for lite fokus på utstyr i denne bloggen. Den har vært skrevet av jenter og de skriver som kjent til jenter! 


Men av frykt for å miste alle leserne har jeg valgt å fortelle om utstyret på slutten av bloggen.
Første forestilling gikk fint, men da vi nærmet oss andre skole merket vi at vi hadde vært der før. Sist gang vi spilte der var Torstein Kinn med for å filme. Vi merket med et savnet etter den eminente bassisten, men trøsten var stor da vi kom på at han hadde vunnet årets bloggekonkurransen der premien var og bli med og filme årets forestilling. Vi frydet oss alle over tanken på at Torstein også skulle bli med på tur. Undertegnede gledet seg til å endelig kunne få en skikkelig gutteprat i bilen. Jentene gledet seg også til en høyere prosentandel av det mannlige kjønn med på turen. Ingrid ryddet plass bak i bilen til Torstein. Vi var alle enige om at det å sitte så tett inntil henne burde være en premie god nok i seg selv. Vi kommer ikke til å ta ut barnesete Torstein for Ingrid mener at dere ikke trenger så mye plass! (Du skal få plassen til ukulela Torstein)





Hurra for Torstein som har vunnet bloggekonkurransen. Vi gleder oss til å se deg igjen.


Her er ting vi hadde stjålet om vi var kriminelle.
Denne nissen hadde vært perfekt nå i disse tider.





Denne statuen ser ut som skal til og sjonglere med en terning og en kule.




Her kommer litt teknisk informasjon til gutta! Undertegnede stiller med dette utstyret:
Toyota Carina 97 stasjonsvogn med garmin gps. (plass nok til alt utstyret, tre reddharer og torstein + et barnesete.
JBL Eon srm450 høytalere med innebygde forsterkere (Forgjengeren til disse)
Behringer miksepult som har akkurat tilstrekkelig med kanaler for vår forestilling.
En laptop til video og komp (et usb lydkort). Et casio El-piano som er billig, lett og har utrolig bra pianolyd (til den prisen) En 5 strengers warwick bass som kanskje koster 8 ganger mer enn casio pianoet! To håndholdte mikker. En røde m1 og shure sm58. Vi synes røde låter best, så sm58 ligger klar som reservemikrofon. Stativer til mikrofonen høyttalerne, pianoet og bassen. To bagger med ledninger.
Så må vi ikke glemme en ukulele, blokkfløyte, 5 sjongleringsballer og en lue.
Kristine stiller også med to trådløse mikrofoner og en videokanon med lerret.
Alt dette skal kobles opp og sammen og alle har sine faste oppgaver, så det går i rekordfart.
Trenger dere et anlegg, så vet dere hvor dere kan få tak i det:-)
Vennlig hilsen Vegard

Friday, November 12, 2010

Fredag med smak av helg, oppvarming, gullkorn fra pianistmunn og refleksbamse

Jepsi pepsi. Nok en vel gjennomført dag. Søte og engasjerte barn, mange engasjerte og skjønne lærere og noen lærere som kanskje ønsket seg helg og tenkte på lønningspils? Det er en ting som må nevnes i den sammenheng. Vi møter jo veldig mange herlige mennesker på vår vei, og heldigvis er ikke uengasjerte lærere noe vi treffer på så altfor ofte. MEN det som er ulempen for uengasjerte lærere det er for lærerne sin egen del. Det har seg nemlig sånn at Vegard er ekstremt rask i replikken etter endt forestilling og har bestandig en frekk kommentar dersom noen har vist manglende engasjement. Dette er jo selvfølgelig til Kristine og min sin store begeistring. Da får vi oss jo en knakandes god latter etterpå. Så- alle lærere der ute: For deres egen del- ikke vær uengasjert- da blir dere latterliggjort uten at dere vet om det. Moahahahahahahaha!
Ellers så har Vegard virkelig vært i slaget i dag så jeg velger å ha et eget lite avsnitt her nå med Vegard-sitat. Mange av gullkorna hans er jo så vakre at man kan få tårer i munnen og frysninger i øyet.
(Først må jeg nevne at Vegard er redd for en annen ting i tillegg til at han er redd for de mørke tangentene og for å søle kakao på beinet. Vegard er nemlig også redd for Stian Carstensen!!! Så dagens nyhet om at Kristine&Vegard skal spille sin Kulturelle SPASERSTOKK-forestilling rett FØR Stian Carstensen på kulturnatt i Larvik imorra, ble ikke akkurat tatt helt vel imot av Vegard!!!!)
 I frykt for å ikke være bra nok i Stian Carstensens musikerøyne og for å roe ned seg selv kom han med disse gullkorna fra pianistmunn:
”Man må få spille på det nivået man er!”
”Det vil helst gå bra”
” Jeg ESLKER å spille på scener!!”
”Men Kristine, du må jo til helvete se til å ri!!”
Det er forresten tilbud på sukkererter(var det rema 1000?) kan den eldste reddharen informere om. Så da vet dere det, sånn hvis noen skulle lure på hvorfor Kristine til stadighet har med sukkererter i nista!

Kristine ville idag at jeg skulle avsløre noe kriminelt uetisk om oppvarminga vår som vi(!) har hver dag. Oppvarming av stemmen er som kjent veldig viktig, men personlig har jeg lagt meg til en kriminelt ekstrem dårlig uvane.. Når Kristine varmer opp så tror nemlig jeg at jeg også varmer opp bare ved å lytte til hennes oppvarming! Det er stjæling det! Dette kan ha sin årsak i at vi ofte gjør de samme tingene og snakker alltid i vi-form. Noen ganger pleier jeg også å plystre oppvarmingssanger og da er jeg helt sikker på at jeg er kjempeflink og varmer stemmen opp brillefint!! Håpløst og kriminelt dårlig… Håper ingen av dirigentene jeg har hatt gjennom tiden leser dette.. Evt så får en eller annen dirigent ta selvkritikk for dårlig stemmeopplæring av den yngste reddharen. Jeg fraskriver meg alt ansvar! Uskyldig til det motsatte er bevist!
En annen ulempe med å spille forestilling sammen med søsteren sin er dette med navn. Hele oppveksten har Kristine blitt kalt IngKristine eller IngridKristine, mens jeg har blitt kalt KriIngrid eller KristineTinkaHelleYlvaRonjaIngrid. Og i dag skjedde det noe katastrofalt! JEG kalte Kristine for IngKristine!! Det har faktisk aldri skjedd før i historien. Og som om ikke det var nok så kom Vegard til å kalle meg for KristineIngrid MIDT UNDER FORESTILLIGEN!! Kan dere tenke dere noe så kriminelt katastrofalt?
Men vi er like blide vi altså.
Apropos kriminelt… Vi har jo jobba litt for Den Kriminelle Skolesekken i dag også.
Dette keramikkskiltet er jo til å spise opp! Se så søte de er der de spiller og rir på hester!
Denne tlf kunne jeg tenke meg. Jeg syns dagens mobiltelefoner er blitt altfor små. Tenk så greit å hatt en på denne størrelsen. Mye lettere å finne i veska. Selv om jeg ikke skal klage. Gamleklubba(som jeg kaller min flotte gode,gamle mobiltlf) er jo av en grei klubbestørrelse. Men den kan jeg ikke henge på veggen. Og det må jo være fryktelig praktisk å kunne henge tlf sin på veggen?
Mon tro om det er denne de bruker når de ringer inn til timen?
Dagens dyptgående visdomsord:
Vakkert,vakkert vakkert!

Fikk nesten med oss en pose med klær: Selv om de ble nærmest kasta etter oss så vil jeg jo skryte av at det er rimelig kriminelt å operere med svarte søppelsekker.
På veien i dag kjørte vi forbi et sammenrast bygg. Så ut som noen hadde vært skikkelig uheldige. Mista noe så halve huset revna. En blomsterpotte f.eks? Fort gjort at ting går i tusen knas, også bygg.
Her var det også noen som var litt uheldige. På denne veggen henger det nemlig minst 20 plakater av samme artist. Uff… Tenk så kjedelig hvis noen hadde hengt opp så mange plakater med Reddharekonsert på da? Flaks at det ikke har skjedd med oss. Og stakkars Bon Jovi…
Sist men ikke minst: Denne lille refleksbamsen stjal vi faktisk på ordentlig.. Litt ufrivillig, men fortsatt veldig kriminelt. Kristine trodde nemlig den var min og tok den med ut i bilen og siden vi skulle rekke toget som Kristine ikke rakk, så rakk vi ikke levere den tilbake. Så nå bor den hos meg, og han kommer til å få det kjempefint og få den aller beste pleie, det kan jeg love. Det jeg liker best med han er at han alltid er blid og så har han så kul sveis.
Jeg tror han må hete Børre. Eller Ivar. Eller Otto? Eller Snikk? Hmmm…  Dette tror jeg jammen må bli dagens supertøffe Reddharebloggquiz. Hva bør refleksbamsen og reddharenes nye maskot hete?
Dagens kriminelle reddhareskribent: Ingrid

Thursday, November 11, 2010

Morsom og kriminell torsdag

Dagen i dag begynte veldig mistenkelig… Toget til Kristine var visst forsinka fikk Vegard og jeg beskjed om på sms. Først 10 min forsinka. Deretter 20 min. Og VIPS og plutselig så var toget 30 min forsinka, dvs NØYAKTIG samme ankomsttid som det toget Kristine må ta hvis ho ikke rekker det første. Vegard var veldig klar i sin sak om at her luktet det ugler i mosen. Ble det for vanskelig for den eldste reddharesøsteren å innrømme et togglipp etter gårsdagens blogg og stormende applaus? Vi er fortsatt skeptiske begge to. Heldigvis er Kristine alltid så blid og hyggelig når hun ankommer bilen at mistankene legges til side til forestillingene er unnagjort og Kristine er sendt på toget tilbake til Tønsberg. Da begynner Vegard og jeg spekulasjonene igjen….
Vegard har også kjent litt på dette med kaffeavsløringen i gårsdagens blogg. Det kom som lyn fra klar himmel og han begynte straks å se seg om etter ny og bedre kaffetrakter for å imponere Kristine på kaffefronten.
På dagens første skole fant han denne:
Men neste skole hadde uten tvil et enda bedre alternativ; nemlig en dobbel kaffetrakter:
Ettersom vi hver dag pønsker ut ting vi kunne tenke oss å stjæle dersom vi var kriminelle, og selv om vi KUN nøyer oss med å TA bilde av tingene, så syns jeg da bestemt at vi har kvalifisert oss for jobb,ikke bare i Den Kulturelle Skolesekken men også i Den Kriminelle Skolesekken. Det må da finnes en slik? Kan ikke skjønne annet enn at det er stort marked for den slags. Reddharene fra Den Kriminelle Skolesekken! Det klinger flott. Jeg må innrømme at jeg syns at det er noe helt eget med kombinasjonen av kriminell og redd... ;)
Kristine f.eks stjal kaffe (som vi allerede hadde fått) til å fylle opp kaffekanna si. Det er kriminelt det! (det er vel verdt å nevne at hun glemte igjen kanna på skolen etterpå.. Da var det bare å gratulere!!!! Heeelt erfarne innenfor Den kriminelle Skolesekken er vi vel enda ikke..)
Når det gjelder dagens forestillinger så er vi veldig fornøyd med dagens skoler. Det har vært skikkelig trivelige og engasjerte barn og voksne på begge skolene i dag og vi har storkosa oss. Det er også stadig noe nytt som skjer i hver forestilling. Kristine og jeg har funnet en fin måte å holde liv i forestillinga på ved at vi stadig finner på nye, lure småting og stadig videreutvikler. Det er moro! Tror jeg må ha verdens beste Reddharekollegaer! Tenk at det er gøy å spille forestillinga fortsatt enda vi har gjort den minst 70 ganger! J
Vi lærte noen visdomsord i dag også:
Det er slikt man tar med seg og gjemmer i sitt hjerte. Det er vel kriminelt å gjemme ting også,sant?
Kristine ville ha denne muren. Håper hun ikke har planer om å mure seg inne. Som vi alle vet er det jo bedre å more seg ute… Den kan jo selvsagt også ha vært tenkt som en hyllest til selveste Idar Muren. Forslag til kort: ” Kjære Idar. Muren er her. ”
Jeg fant en stubbe! DEN ønsker jeg meg altså. Sitter på en stubbe i forestillinga, men den er kun i fantasien så denne jeg fant her ville vært hakket mer perfekt. Og så forsvant jammen bilde fra mobilen, så da forblir den i imaginær form... Ååååååå!! Urettferdig! Men det er helt sant altså. Det VAR en ekte stubbe der....
Kristine er alltid så flink til å hjelpe til med å bære ut i bilen etter siste forestilling. I dag ble Vegard og jeg ekstra imponerte for da klarte hun å bære ut en hel ukulele! Flott! Ny rekord i bæring på den etter-forestilling-skiftende reddharen. Det var godt for Vegard&meg å slippe og bære den tunge ukulela...
Vegard hadde et lite ønske i dag om at vi skulle overraske barna med å komme stormende ut med dette brannslokningsapparatet. Men da jeg ba han stille opp på bildet så viste det seg at han faktisk er redd for brannslokningsapparat!!!!!! Heldigvis var Kristine mye modigere så bilde ble det:
Men selvom Vegard er litt redd for rare ting så er han ihvertfall både høy og rask. På få sekunder kan han bevege seg fra den ene enden av rommet til den andre, mens Kristine fester videokanonkontakten.Her er noen bilder som viser Lynvingen under opprigging:



Minner om Reddharenes kommentarkonkurranse og er veldig spent på hvem av dere lesere som kommer til å gå av med seieren. ;)
Dagens fornøyde og presise reddhareskribent: Ingrid

Wednesday, November 10, 2010

Trivelig onsdag

I dag har det rett og slett vært en trivelig dag. Trivelig på alle mulige måter. Det startet ganske trivelig på toget for min del. Trikset når man pendler med toget, er enten å sove over to seter, så ingen får plass til å sette seg ved siden uten å vekke deg, eller ha så mange ting med seg at man virkelig kan spre seg utover og okkupere. I dag fungerte taktikk nummer to helt til Asker. Og jeg hadde det trivelig med kaffe og deilig musikk på øret. Det at jeg drikker kaffe på toget, er egentlig en hemmelighet. Det er egentlig Vegard som er kaffeansvarlig om morran, og det smaker veldig godt med en kopp i bilen på vei til første konsertsted. Til mitt forsvar kan jeg jo tilføye at tog-kaffen min er pulver og vann og melke-aktig, og det teller ikke.
Jeg synes forresten jeg fortjener litt applaus for at jeg står opp kl kvart over fem hver morra. Egentlig burde alle som sitter på det ti-på-halv-syv-toget til Oslo fått applaus. Men man bråker ikke på pendlertoget om morran. Enda det hadde vært ekstremt moro. Bare reist seg opp midt mellom Tønsberg og Skoppum og sagt med klar og tydelig morrarøst: "Jeg er utrolig imponert over alle dere som sitter her på dette toget. Særlig dere som er her hver morra. Så nå synes jeg vi skal gi hverandre en STOR applaus fordi vi har rukket toget i dag." Nei? Jeg får tipse Kristine Koth om det, så kan hun gjøre det for meg!
På den første skolen i dag fikk vi en alle tiders trivelig mottakelse. Noen som husker den legendariske serien "Borgen skole"? Der var vi i dag. Og det er en skikkelig trivelig skole. Vi ble rett og slett litt revet med under lydsjekken i dag, og kjørte igang med gospelkonsert. Og Vegard hadde ingen stol, så han stod og spilte med "gospelvrikk" med beina. Var dette noe han plukket opp under Skjærgårdsgospel på 90-tallet, tro?
Trivelig var det i hvertfall. Og vaktmesteren var like trivelig som den Karin Svendsen spilte i Borgen skole. Vegard fikk i oppdrag å klatre opp på veggen for å ordne lysforholdene, siden han er så høy, og da er det klart Vegard smilte fra øre til øre resten av dagen! 
Her på "Borgen skole" fikk vi forresten årets triveligste backstage. Vi fikk disponere hele SFO som vi ville, og der var det fint! 
Og så plukket vi opp ett og annet klokt ord på veien!
Det var så fint at vi nesten glemte at vi skulle ha konsert.Men vi fikk da kommet oss ut i gymsalen i tide. Konserten gikk fint, ungene var søte og flinke, selv om en elev satt med hånda opp hele konserten. Veldig fascinerende det der, altså! Husk det, alle lærere, fortell elevene at under en konsert er det IKKE ROM FOR SPØRSMÅL!!! Men guri malla så søte de er likevel, altså!!
Mens Vegard har vært den høye i dag, har Ingrid vært den sterke. Hun har imponert opptil flere mannfolk idag med sin råe muskelkraft. Tenk at en så liten kropp kan være så sterk! Det er ordentlig moro å ha en så sterk lillesøster. Dessuten kan hun trylle. Hun tryller faktisk frem Alf Prøysen på lerretet under forestillingen. Imponerende!
Men også de høye og de sterke kan bli litt slitne innimellom!!! På den andre skolen vi var på idag, fikk vi til og med frukt OG kaffe!!! Sånt er så inmari trivelig!! Skal ikke mere til for å få oss i perlehumør. I dag var det min tur til å lansere et bra ord underveis i forestillingen. Mens Ingrid kom med det flotte ordet "Pøh" her forleden dag, tok jeg til motmæle idag med det enda finere ordet "Puh"! Spennende å se hva vi finner på neste gang.
Nå er det Vegard sin tur til å være litt syk. For å bøte litt på skaden, har vi dratt frem herr Antibac. Men det kan virke som om vi skulle ha funnet ham frem litt før. Ja, ja, da har vi lært det til neste gang. Antibac er lurt å bruke på turné.
Helt til slutt vil jeg presentere Jeger BOMBOM-konkurransen.
Vi vil i løpet av den neste uka kåre den beste kommentatoren på våre blogger. Vinneren får en lunch sammen med Reddharene på en hyggelig kafé i Oslo!!! Så hiv dere med, folkens!!!

Dagens trivelige reddhareskribent: Kristine


Tuesday, November 9, 2010

Sjåføren har fått ordet.

Endelig får jeg (Vegard) skrive blogg. Pikene er opptatte i kveld og jeg har derfor fått det ærefulle oppdraget. Dette er første gang jeg blogger! Jeg er derfor noe usikker på sjangeren. Men etter noen timer i bilen sammen med pikene har jeg overhørt samtaler om konseptet blogging. Jeg har forstått at det er viktig at mange følger bloggen. Bloggen må legges ut på veggen på facebook! Bloggen må ha en teller med mange besøkende.  Det er viktig at telleren registrerer hver gang man trykker seg inn slik at man kan gå inn mange ganger og dermed påvirker telleren. I skrivende stund viser telleren 940. Det er fint om dere som leser dette trykker noen ganger på F5. På den måten får vi opp antallet og da vil også humøret til pikene stige slik at det blir topp stemning i bilen.


Vi fikk også en teller på reddharenes side, da dette var viktig! Denne telte bare en gang pr. maskin.  F5 ”virket ikke” og antallet besøkende var begredelig, frustrasjonen var stor, klagene var høylytte, men som IT ansvarlig har jeg nå ordnet dette. Om dere vil se et høyt besøksantall så gå inn på www.reddharene.no Det som er et paradoks er jo at det reelle antall besøkende er så lavt at i realiteten får nesten ingen sett det høye besøkstallet som jeg har ordnetL. (Nok om tellere)

Dagen startet fint. Gode kjøreforhold, lite trafikk. Ingrid var på plass til avtalt tid. Kristine kom med toget som var noen minutter forsinket, noe hun ikke kan klandres for! Stemningen var god. Når vi var halvveis til første skole begynte det å bli krise for den ene reddharen. (Jeg vil ikke nevne navn fordi det er litt pinlig for gjeldende) Hun var nemlig så utrolig tissetrengt at hun ikke kunne holde de siste 4 minuttene frem til skolen. Vi var alle redde for et uhell, så vi stoppet på første bensinstasjon. Det er nemlig slik at det ikke var mulig å gå på do på toget etter Drammen stasjon. I gamledager så sto det skilt om at man ikke skulle gjøre sitt fornødne når toget sto på stasjonen, mens nå låste de dodøren for at ikke det skulle bli grisete på skinnegangen ved perrongen. Det var derfor ikke hennes feil at hun ikke hadde fått gått på do!

Vi ankom en fin vestkantskole skole noen minutter etter ønsket tidspunkt, men der var det elevrepresentanter som møtte oss og hjalp til med bæring og rydding. De var flinke, hyggelige, kom med kaffe og trakk opp stemingen, samtidig som vi tok igjen det tapte på forsinket tog og dopause. Forestillingen gikk flott. Barn og voksne sang med og steminga var fin. Vi ble så tett fulgt av elevrepresentantene at vi ikke fikk muligheten til å stjele med oss noe!

Neste skole hadde også pliktoppfyllende og flinke elevrepresentanter. Når de tok spisepause fant vi mange ting vi kunne hatt lyst på.

Ingrid fant en boomblaster som hun kunne tenke seg!

Undertegnede fant en flott banner! Den er trolig laget etter inspirasjon av Harald Eia fra Tazte Priv!
En slik banner hadde vært perfekt og hatt over inngangsdøren hjemme!



Elevrepresentantene sørget for at vi fikk skåler til kaffekoppene. Dette er første gang vi har fått en slik flott oppvarting. Det er utrolig lurt å drikke rett fra skåla når kaffen er varm!


Alt gikk brillefint også denne forestillingen. Vanligvis bærer jeg utstyret til bilen etter siste forestilling mens jentene skifter, men i dag hjalp elevrepresentantene til. Dette førte trolig til at Kristine akkurat rakk et tidligere tog.

Jeg vil avslutte med å rette en stor takk til de hyggelige, flinke og hjelpsomme elevene. 

Når først besøkstallet er så høyt på denne bloggen vil jeg også reklamere for denne siden www.musikktilfilm.no . Eller stemmer det kanskje ikke at det er så mange inn på denne siden? Er det bare Pikene som hvileløst trykker F5 mens de følger med på unkaren og andre realityserier?

Til alle lesere. Ha en strålende kveld, morgen, formiddag, middag eller hva slags tid på døgnet det er for deg akkurat nå! Vennlig hilsen Vegard.