Reddharene:

REDDHARENE er en gruppe som består av Vegard Øyen, Ingrid Hesjadalen og Kristine Hesjadalen. Sammen har vi laget forestillingen "Prøysenstund med Reddharene". Vi har vært et fast tilbud i den kulturelle skolesekken i Oslo siden høsten 2008. Forestillingen spilles for 1. og 2.-klassinger. I denne bloggen prøver vi å vise hvordan livet er for en Reddhare på turné. Innimellom skriver vi også litt om andre prosjekter vi holder på med.

Monday, January 30, 2012

Det Glamourøse Turnéliv over for denne gang

Det er fort gjort å savne turnélivets gleder når det er over.
Mange tror kanskje at det å være på turné med Den Kulturelle Skolesekken er lite glamourøst, bæring av tungt utstyr, skifting på kalde utstyrsrom i enda kaldere gymsaler, nistespising på rare steder og sekk på ryggen.
Tull og tøys! Turnélivet vi lever som Reddharer er en glamourøs reise fra ende til annen!!!
For det første får vi sett utrolig mange steder i løpet av kort tid! Ikke engang på interrail får man se og oppleve så mye forskjellig.
For det andre, er det jo utrolig moro å komme til et sted hvor ALLE veit at du skal komme!!! (Det opplever man jo aldri på interrail!)

Når vi kommer til skolene for å spille dagens andre konsert, har vi lagt inn en liten spisepause. Og på raideren vår, hvis vi hadde hatt noen, skulle man tro at vi hadde skrevet: må ha et stort og ganske hyggelig rom, helst med kaffemaskin, helt for oss selv. For stort sett er det sånn vi har det.
Det kan virke som om kulturkontaktene holder av lærerrommet til oss, så vi skal spise den nøye utvalgte knekkebrød-dietten vår, viktig å passe på kosten når man er på turné, helt i fred og ro så vi får ladet ordentlig opp til konserten. Det er jo utrolig omtenksomt av dem, da!!!

En annen ting vi er glade for at kulturkontaktene ordner, er at det stort sett er hengt opp en egen kunstutstilling til oss når vi kommer til skolen.

Og ikke nok med det! Neida!!! Når vi skal rigge opp utstyret vårt, strømmer det på med 12-åringer som bærer inn tingene våre fra bilen, og rigger opp for oss mens vi drikker kaffe og ser på.
Det er jo helt utrolig hva disse kulturkontaktene har lært barna før vi kommer! Her ser dere forresten hvor mange 7.klassinger som må til for å sette opp et mikrofonstativ!

Mens barna jobber, koser vi oss det beste vi kan!! På denne skolen hadde de til og med skåret opp frukt til oss. DET er hva jeg kaller et ekte popstjerne-liv!!!!

Årets turné ble avsluttet på Øreåsen skole i Rygge hvor vi prøvde ut forestillingen vår på bittesmå barnehagebarn. Vi var veldig spente på hvordan det ville gå, vi er tross alt vant til 1. og 2.-klassinger, men det gikk veldig fint!!! Og FOR en popstjerne-mottakelse vi fikk av barna ETTER at forestillingen var slutt!!! Jeg tror vi fikk kanskje 50 klemmer hver. Og barna kunne betro oss de rareste ting.
F. eks: Jeg er IKKE redd for blekksprut, men VELDIG redd for hekser!!!

Andre ting vi ofte får spørsmål om, vil jeg avslutningsvis bare svare på her helt til slutt:
- JA, vi heter Ingrid, Kristine og Vegard på ordentlig.
- JA, Kristine er storesøsteren til Ingrid på ordentlig.
- Ingrid er IKKE redd for løvetann.
- Vegard er IKKE broren vår, selv om vi glemmer litt at han ikke er det.
- JA, vi SKAL videre til en annen skole og ha en ny konsert, AKKURAT lik den dere nettopp så, og det går an det, altså!
- JA, vi har også sett pinnsvin på ekte.
- JA, det hjelper å fortelle andre om ting man er redd for, så blir det ikke så skummelt mer. Det er også fint å synge litt når man er redd for mørket :)

SÅ vil vi benytte anledningen til å takke alle våre faste lesere for følget. Stas at så mange følger med på det vi gjør. VI håper inderlig at dette ikke er den siste bloggen fra Reddharene, men at det blir mange, mange skolekonserter også til neste skoleår.
Vi er heldige. Vi har faktisk verdens ALLER beste jobb. Ikkenoe popstjerneliv som overgår det vi holder på med!!
Helt, helt til slutt: denne fant vi på en av dassene på en av skolene, og vi deler den gjerne med dere:


Dagens avtroppende Reddhareskribent: Kristine

Wednesday, January 18, 2012

Sjåføren og Pianisten har ordet.



Endelig var det igjen min tur til å skrive Reddharenes blogg. 
Sist gang skrev jeg mest om tekniske spesifikasjoner angående utstyret. Kanskje en blogg som ville passet best inn i musikkpraksis eller lyd og bilde. Enkelte lesere mente at innlegget ble for tunglest og avansert. Denne gangen vil jeg forsøke å treffe et større publikum og ikke henge meg så opp i detaljer.



Først oppe i dag var Kristine. Hun sto opp 04.50 hjemme i Dreggveien 12 3133 Duken og  reiste med timeekspressen Rute 8 kl 05.28 fra Borgheim. Undertegnede kjørte fra Drammen kl. 06.25 med bilen fylt til randen av utstyr. (utstyret står beskrevet på denne siden.. http://reddhareblogg.blogspot.com/2010/11/sjafren-fortsetter-ta-ordet.html 


Undertegnede har flyttet fra Oslo til Drammen, elvebyen med NordEuropas største torg. Mer info om Drammen får du ved å se denne filmen. http://www.youtube.com/watch?v=-VZCt4NclGg Denne filmen er forøvrig laget av Catapult film som er et filmsselskap her i Drammen. http://www.catapult.no/ Undertegnede har akkurat laget musikk til tre filmer om Drammen. En av filmene kan du se her:




Hvor var vi...?.
Jo Drammen!... Trafikken gled fint helt til Asker. Derfra går det sakte, men jeg hadde godt over en time på å nå Oslo S, så også i dag gikk dette fint. Kristine kom først ca kl. 0738. Hun var kaffetørst, men dessverre var det ikke noe Kaffe i bilen. Ingrid kom litt senere ca kl. 0754. Første skole lå godt plassert på Oslos beste østkant. (Vi har tenkt at det er lurt å  være litt vage når vi beskriver skolene så for å unngå at datatilsynet kommer og ringer på døren!) Denne skolen tok oss imot på en fin måte. Vi fikk kaffe, lærerne sørget for ro og orden gjennom hele forestillingen.Noen var interesserte i sjonglering så jeg holdt et lynkurs etter etter ved nedriggingen. Dersom noen ønkser å lære å sjonglere med 3 baller så vil  jeg anbefale denne filmen på youtube. http://www.youtube.com/watch?v=T16_BVIFFPQ Jeg lærte og sjonglere med 5 baller takket være youtube! 




Turen gikk videre til en stor skole rett ved NRK bygningen. Her fikk vi spille i en stor sal som NRK i gamledager benyttet som storestudio. Denne salen hadde en videokanonen Epson EB-8000WU http://www.idg.no/pcworld/article136547.ece som ga et meget  lyssterkt og stort bilde. Den hadde kostet 70000 kroner, og var verd hver eneste krone! Men det var et problem! Vi benytter fjernkontroll som gjør bildet sort før og etter videoene. Denne videokanonen hadde ikke en slik “blank” funksjon. Det var også så langt mellom scene og videokanon at fjernkontrollen ikke var stabil. 




Skolen hentet inn IKT-ansvarlig for å hjelpe oss med denne utfordringen og vi kom fram til at vi skulle løse dette ved dataen. Vanligvis gjør jeg dette ved å trykke fn sammen med F5, men IKT ansvarlige fortalte at dette kunne man gjøre ved å trykke ned noen andre knapper i Windows 7. Hvilke knapper kan man trykke ned for å koble ut og inn en ekstern skjerm i Windows 7 som erstatter Fn-F5. Dette er dagens spørsmål. Klarer du den Torstein? (Forestillingen gikk forresten fint) 





Monday, January 16, 2012

Huske-stue!

Mandag morgen og vår siste uke på Oslo-turné dette skoleåret. Vi skulle egentlig ha avsluttet turnéen vår før jul, men da klarte ikke Ingrid å få til en eneste lyd ut av sin til vanlig så vakre stemme. Litt vanskelig å ha konsert da.
Men desto hyggeligere å få en ekstra bonus-turné-uke på kjøpet!! Og for en hyggelig start på uka!
Vi hadde forestilling på selveste den franske skolen på selveste Frogner. Vi ble litt nervøse for at vi skulle få språkproblemer siden ingen av oss kan fransk, men underveis oppdaget vi at vi kan mange fine franske ord. Bonjour, for eksempel!!!
Bonjour, sa vi og smilte, og vips skjedde dette:
Interkontinental kaffeservering på morrakvisten!!!

Vi fant ut at vi kunne mere fransk også. Det var bare å rope VOILA, så fungerte anlegget fint som bare det!!! Magisk!!!

Den kaffen vi fikk servert, var forresten også veldig magisk. Ingrid gikk fra totalt veldig trøtt, til sim-sala-bil-s'il vous plait totalt energisk og opplagt.

Vegard derimot, ble litt hemmelighetsfull da han fikk sukkerskåla, litt sånn rendevouz-aktig.

Mens jeg, jeg drømte meg bort til en liten, fransk fortaus-kafé, omgitt av kjekke, franske kelnere som sang og danset voulez vous!!!

Konserten gikk forresten veldig magnifique.

Etter en så hyggelig start på dagen, var det ingenting som kunne sette oss ut av balanse denne dagen. Trodde vi. Vinderen skole var neste stopp, og på denne skolen hadde vi konsert for noen år siden. Det var vi alle sammen helt enige i. Som regel er det Vegard som husker hvordan vi kommer til steder og hvordan parkeringsplassen ser ut, men denne gangen husket jeg det også! Men deretter sa det stopp med huskingen.
Nå har vi reist mye rundt på skoler i Oslo. Mange skoler ser veldig like ut, men det er alltid ett eller annet med skolen som gjør at vi klarer å hanke oss inn på sporet og kan si at "å, ja, dette husker jeg fra sist vi var her." Men denne gangen var det totalt blackout både på Ing-Kristine og Kri-Ingrid. Vi husket virkelig IKKE at vi hadde spilt forestilling i den samlings-salen før. Vegard husket det helt klart. HER rigget vi oss opp forrige gang, sa Vegard. Søstrene kunne jo ikke noe annet enn å nikke.

Vegard fortsatte å lire av seg den ene detaljen etter den andre om hva som hadde skjedd sist vi spilte på denne skolen. Men det ringte INGEN bjeller hos hverken den ene eller den andre søsteren.
Dette pianoet har fin lyd, det husker jeg fra sist, sa Vegard. Og så skifta dere på den dassen, og jeg måtte komme og hente dere når elevene var på plass.

Ikke så mye som en bitteliten demring. HELT svart og blankt. Hos begge.
Så begynte vi å ljuge. Bare for å komme oss ut av den svært pinlige situasjonen med å ha et svart hull i hukommelsen.
Men dette husker jeg, sa Ingrid. Eller burde ha huska. Husker kanskje litt av det, da. Storesøsteren var enig i at den ene bokstaven kunne man kanskje huske.

Jeg gikk bortover veien med to venner
solen gikk ned
jeg følte som et pust av vemod
himmelen ble plutselig blodig rød
Jeg stanset, lenede meg til gjerdet,
matt, til døden

Så ut, over de flammende skyene
som blod og sverd
over den blåsvarte fjord og by
mine venner gikk videre
jeg stod der skjelvende av angst
og jeg følte som et stort, uendelig skrik
gjennom naturen

Sånn går det når man ikke husker steder man har vært på før. Fryktelig!!!

MEN: alt ble bra da de veldig søte, snille og flinke elev-vertene kom og hentet oss tilbake til virkeligheten med hjemmelagede muffins. Og ikke hvilke som helst muffins, men VERDENS beste!!!!
Så dagens applaus går til den muffins-bakende elev-verten!!
KLAPP, KLAPP, KLAPP, KLAPP, KLAPP, KLAPP, KLAPP, KLAPP, KLAPP, KLAPP!!!!!
Altså rungende applaus i dag!!!

Vi må jo forresten klappe litt for alle som deltok i quiz forrige uke. Premie til alle sammen!!!
Ukas premie er den samme som forrige uke, altså: få lov til å være med på Reddharenes julebord-fest-turné-avslutnings-fest.
De som allerede har vunnet en plass rundt bordet er, vår alltid trofaste blogg-quiz-deltaker: TORSTEIN!!! Och_vad_har_ni har også vunnet! Han kan få lov til å ta med seg sin bedårende samboer også! En plass har vi holdt av til Marie!! Veldig sterk og god deltakelse der, altså! Tommy har også vunnet, men han må desverre være hjemme sammen med noen barn den dagen.
Og la oss nå avsløre SVARENE på forrige ukes quiz:
1) Det er lov å skrive sørvis
2) Bokstaven K for Kristine
3) Ukulene (hvordan FÅR du det til; Torstein!!!)

Dagens quiz:
Hva betyr dette skiltet som vi fant på den franske skolen?
Tilleggspørsmål: Hvem tar dette bildet?

Tvi tvi!!!


Dagens interkontinentale Reddhareskribent: Kristine

Thursday, January 12, 2012

Å kaffe eller ikke kaffe....

I dag var vi søstrene sisters fryktelig fornøyde med oss selv. Vi var kjempeopptatt av å IKKE komme for sent. Denne dagen skulle IKKE Vegard bli stående og vente på oss mens klokka tikka og gikk. Og tro det eller ei: 2 minutter før avtalt, troppet vi opp på Presterød skole, klare til å treffe Vegard. Problemet var bare at det ikke var Presterød vi skulle til, men derimot Ringshaug. Full krise IGJEN!!! Vi er bare så HÅPLØSE!!!!!!
Stakkars Vegard.
Men da er det bra at Tønsberg er full av flinke kulturkontakt-lærere og kultur-verter som tar i et tak, rigger og bærer og ordner opp når vi dummer oss ut. Dagens applaus går til de flinke ungene som hjelper oss både før og etter forestillingene. Dere er helt supre!!!!!

Klapp, klapp, klapp!!!!!

Her står Ingrid og jeg og skifter og kler på oss, mens barna og Vegard bærer ut i bilen!!!

Gjennomgangstonen i dag, har egentlig vært at folk bare har stilt så inmari opp for oss, enda vi egentlig ikke har tenkt at det var så veldig nødvendig.
På Sandeåsen skole, var det et helt arsenal av folk som vimsa rundt for at vi skulle ha det bra.
Bak Vegard kan dere se to damer som er i full sving med å ordne kaffe til oss, mens en hel gjeng med andre folk finner frukt.
Ikke skjønner jeg hva det var med oss som gjorde at de tenkte at det var viktig at de fikk gitt oss en kaffe kopp. Vi satt jo bare i sofaen, glade og fornøyde som vi pleier, på dette bildet kan dere se at det var ikke noe uvanlig med oss som skulle tilsi at det var nødvendig at vi fikk oss litt kaffe:
Men det er klart, vi blir jo alltid glad for en kopp kaffe, så selv om det ikke er noe særlig forskjell på oss før og etter kaffe, blir vi jo takknemlig når folk tar seg bryet og varter oss opp.

I dag på den siste konserten opplevde vi noe som vi aldri har opplevd før, enda vi har hatt over 100 konserter i den kulturelle skolesekken. Vi ble bedt om å ta et ekstranummer!!! Og vi ble så paffe at vi bare tralla litt mer på den siste sangen vår før vi fniste oss ut i garderoben igjen. Moro.
Dagens quiz: Hva heter ukulelen på bildet?
Både riktig og fantasifulle svar blir med i trekningen av Reddarenes store premie: få bli med oss på kombinert julebordfest og feiring av turnéslutt. Denne festen finner sted på LOSEN i Larkollen fredag 20. januar. Bli med i konkurransen, vinnere blir kunngjort i slutten av neste uke!!!

Dagens kaffeglade Reddhareskribent: Kristine

Wednesday, January 11, 2012

Hemmelig tegn med et hint av flyalarm..

En perfekt oppvartning sett ovenifra:


 Reddharene kan konstatere nok en god dag med god mottakelse og servering. Vi er jo som kjent meget glad i sånt. Når vi blir overlykkelig over enkel kaffeservering, så er det vel ikke vanskelig å skjønne at stemningen står i taket når det plutselig i tillegg følger med klementiner på fatet. Og nå må du holde deg fast, for her kommer et superhemmelig dagens tips:
Dette er et av de sikreste kjennetegnene på en reddhare: De er enkle å glede.

Noe annet som gleder oss ,og i tillegg imponerer oss, er når noen disker opp med orden i rekkene på en totalt uventa måte. Se bare her hvordan inspektøren på Trælleborg skole systematiserte det hele, og det lenge FØR elevene ankom. Dette fortjener dagens applaus:

klapp, klapp, klapp, klapp

Glade og fornøyde er vi altså stort sett. Såpass fornøyde faktisk at vi syns det nesten var for gæli(må værra lov å skrive på litt dialekt her innimellom,vel?) at vi ikke hadde noe å klage på. Så etter å ha tenkt lenge og vel fant vi ut at utstyret var løsningen.
Det er riktignok kun en ting vi har å utsette på utstyret vårt, men det er så absolutt verdt å gi det litt spalteplass. Problemet vårt med utstyret er nemlig at det ikke står noe tall på volumkontrollen bak på høyttaleren. Forstår dere problemet?
Men det aller største problemet er vel egentlig at dette egentlig ikke er noe problem for det fører jo med seg en ganske underholdende måte å kommunisere på:
Via "klokketegn". Tatatatata!
Det foregår slik:
Vegard: " Kan du sjekke hva volumet står på"
KriIngrid: "klokka to"
Og slik kan reddharene kommunisere opptil FLERE ganger om dagen! Ganske så kryptisk og hemmelige ting vi bedriver der altså. Sikkert ingen av dere som skjønte NOEN ting av hva vi snakket om nå... Nesten så vi føler oss som hemmelige agenter innimellom....
 Apropos tegn.....
Klokkekoder er ikke det eneste hemmelige vi driver med altså.. Vi har nemlig blitt enig om et vanvittig bra tegn som ser slik ut:
 Dersom Kristine eller jeg viser dette tegnet(som faktisk er et ekte tegnspråktegn)  til Vegard
betyr det i vår verden følgende:
" Hei, Vegard! Se til å få skrudd opp det kompet litt a! Og gjør det gjerne med en elegant sving og noen salsasteg, er du snill. Og forresten Vegard- smekken din er oppe..."

Når Vegard ser dette tegnet mottar han informasjonen med dette tegnet:
(som ikke er hva det ser ut som)
og dermed utføres ordren med et smil og salutt. (og av og til med et bittelitt hint av korps)
Og apropos koder, salutt og korps.. Idag fikk reddharene seg en skikkelig utfordring. Midt i forestillingen fant nemlig flyalarmen det for godt å stemme i med noen lekre signaler og tonekoder. Og reddharene??
De latet som iiiiingenting og fortsatt som bare det. Ikke en gang ungene lot seg vippe av pinnen av denne alarmen. Men da vi hørte volumet på den vanlige ringeklokka etterpå så skjønte vi jo hvorfor.. ;)
Det beste med denne flyalarmen var riktignok hoste-skremme-effekten som den hadde. Kristine har jo slitt med denne hosten sin fram til nå. Og selv om det har gått fint, og hun har vært riktig så tapper, så har det også ført til noen stunt underveis. Men så jammen fillibombom så skvatt hosten hennes såpass under denne flyalarmen at den tok beina fatt og stakk til skogs.
Vi ønsker den lykke til videre på ferden.

Dagens quiz:
Hva slags tegnspråkbokstav viser Kristine på bildet?

Premie: Kampen om plass på det ettertraktede julebordet til Reddharene

Dagens hemmelige Reddharekodeagent: Ingrid

Tuesday, January 10, 2012

Alt ordner seg for snille piker og gutter

Nå er det jo sånn at vi Reddharer er på turné i Tønsberg om dagen. Dette er jo litt uvant for oss, særlig for undertegnede. Uvant fordi man kan spille konsert for barn og slippe å stå opp kvart over 5 om natta og ta tog og alt det der. Og da burde man jo tro at det er mye lettere å komme tidsnok på jobb, men nei, da!! Søstrene sisters har ikke helt fått opp morgendampen etter juleferien. Så stakkars Vegard har stått og ventet på oss i to dager nå. I ti minutter!!! Da er det flaks at det er så flinke kultur-verter i Tønsberg kommune! Makan til sørvis (ja, for man har fortsatt lov til å skrive det på denne måten, eller er det forbudt igjen?) skal man faktisk lete lenge etter. Sim sala bim, så har de båret inn alt utstyret, og Vegard har jo ikke overarbeidet seg i det hele tatt! Han er faktisk blid og imøtekommende når vi ankommer heseblesende!! Det fortjener igrunn en stor applaus!!!!
Klapp, klapp, klapp, klapp!!!

Joda. Men i dag skjedde noe som ALDRI har skjedd før, enda vi har hatt over HUNDRE forestillinger i den kulturelle skolesekken. En ledning hadde blitt borte!!! Og det er jo egentlig helt fysisk umulig. Vi rigger opp, spiller konsert og rigger ned, bærer alt ut i bilen, ser oss rundt om vi har glemt noe, og kjører vår vei. Men altså, i går hadde den ene delen til el-piano-ledningen gått og gjemt seg eller noe. For det lå vitterlig ikke igjen noen ledninger etter oss da vi dro fra den siste skolen i går, men borte var den.
Omtrent sånn utspilte DET scenarioet seg. (Fritt etter hukommelsen, med litt kunstnerisk frihet og fantasi....)
Vegard: "Næmmen, hælledussen, se på denne ledningen, da! Den hadde jammen blitt liten og søt."
Ingrid og Kristine (eller KriIngrid som vi også begge reagerer på) : "Hahahahahahahahahahaha".
Vegard: "Det har jo skjedd før, at den bare har delt seg i to på den måten. En liten ledningskilsmisse på gang".
KriIngrid: "Hahahahahahahaha."
Vegard: "Oi, men jeg finner ikke den andre delen oppi bagen her, det var rart, ja,ja, da har de vel gått fra hverandre for godt, da, og den andre har flytta opp i den andre bagen!"
KriIngrid: "Hahahahahaha".
Vegard: "Dundre, nå er det faktisk ikke noe morsomt lenger, for nå finner jeg faktisk ikke den andre delen, det var inmari rart, jeg får gå ut i bilen og kikke"
KriIngrid: "Ha..........."
Vegard: "Den var ikke der heller, oi, det er jo litt dumt når konserten begynner om 10 minutter, ja, ja, det kan hende de har en sånn ledning her på skolen. Kan en av dere kulturvertene finne læreren deres?
KriIngrid: "Ja, ja, neida, så ..... Det ordner seg sikkert!"
Vegard: "Ja, det vil vel helst gå bra!"
Lærer: "Her er den lange sjøteledningen dere ba om, joda, jeg kan sjekke om vi har en sånn ledning."
....... *alle rigger i stillhet* ..................
Lærer: "Se her fant jeg en sånn ledning i cd-spilleren til 2. klasse. Så flaks at den passa. Ja, ja, der kommer elevene, lykke til med forestillingen".
KriIngrid: "Tralalalalalalalala, vi trenger litt mer klang, ja, ja, fin lyd."

Og mens barna stømmet på, tok vi oss tid til en kaffekopp.
Aldri så galt at man ikke har tid til en kaffekopp, sier nå jeg!

Ja, ja, jeg sa jo at det vil nok helst gå bra, sa Vegard.


Det ordner seg alltid for snille piker og gutter, det har nå alltid jeg lært, sa Ingrid. Og så hadde vi konsert for barna.
Tusen takk til Barkåker skole for god sørvis på alle mulige måter. Sånn skal det gjøres!!

Imorra: ny dag, nye muligheter :)

Dagens Quiz:
Er det, eller er det IKKE lov til å skrive SØRVIS?

Riktig svar er med på trekningen av denne turnéperiodens hovedpremie, nemlig JULEBORD MED REDDHARENE på turnéens avslutningsdag. (ja, vi veit at jula er slutt, men vi må vel få lov til å kalle det julebord i januar også!!!)

Dagens Reddhareskribent og snill pike: Kristine

Monday, January 9, 2012

Kast deg på knallerten og kom deg til Tønsberg

For damtidam så var vi i gang med ny turné og et helt nytt år,
og det i selveste Tønsberg denne gangen!

Til tross for pakker og ribbe friskt i minne, 
satt selveste Prøysen i hjertet og sinnet.
Vi sparka i gang, sykdom til tross
det skal da mere til for å stoppe oss.
Hosting og feber kan løses med rutine
pluss litt cosylan så blir sangene fine

En sjongleringsball hadde vært på tur
helt til Volda dro den i full mundur
Idag ble den lykkelig gjenforent
med Vegard som endelig nå får trent

Så nå er vi klare for moro og sprell
sjonglering, musikk, og så litt kantarell
selv om den soppen nok kun står her nå
for at undertegnede skulle ha noe å rime på.

Dagens rimende Reddhareskribent: Ingrid