Denne dagen startet litt rart. Vegard, som alltid kommer tidsnok og er godvenn med klokka, satt fast i en kø da langpendler-reddharen gikk av toget. Allerede her fikk vi en liten pekepinn om at denne dagen ikke var glad i oss. Og ikke nok med det: begge søstrene måtte vente ute i regnet både vel og lenge....
Det pleier jo ikke å regne når vi er ute på turné!! Noen må ha misforstått fint-vær-beskjeden!
Og en annen som misforstod i dag, var vår beste venn herr GPS. Vi skulle enkelt og greit ta oss til Vålerenga skole, og tenkte at selv med en liten forsinkelse fra Vegard sin side, skulle vi være fremme i god tid. Men nei. Den første hindringen vi støtte på, var en bom som ikke åpna seg.
Hva er poenget med det, da? En bom midt i veien sånn helt uten videre? Og hva har skjedd med kjøremønsteret i Oslo? Det er plutselig en ekstra tunnell der som ikke vi har sett før. Og veien til Vålerenga ble fryktelig vanskelig å finne! Vi surra rundt i en halvtime, skrudd fast i en endeløs kø! Til og med GPS-en mistet trua og gav oss bare et spørsmålstegn! Hallo, det er ikke rart at vi kjører oss vill da!!
Vi hadde hele tiden kontakt med kontoret på skolen, og de trodde ikke det ble noe problem å starte litt senere. Men da vi endelig fant veien, satt det en hel gjeng med 1.-klassinger klare i salen. 2.-klasse hadde fått beskjed, så de kom heldigvis litt senere. Aldri har vel riggingen gått så fort før!! Og aldri har vi hatt en rarere lydprøve! 1.-klasselærerne gjorde en strålende innsats med å holde ungene i ånde mens vi rigga, og i dag hadde vi lydprøve med sangen "du har noe ingen andre har, ingen er som deg!" Fin start på dagen, det! Og sim sala bim, hadde vi spilt en forestilling likevel. Trim fikk vi også av å bære utstyr både opp og ned mange trapper.
Neste forestilling var på Ekeberg. Der hadde vi hatt konsert før, og som vanlig husket Vegard hvordan vi kjørte inn i skolegården, og søstrene husket hvordan det så ut bak scenen. Vi fikk sitte på lærerrommet og spise lunch før vi rigget, og da fikk vi lyst til å stjele denne kaffeautomaten.
Eller eventuelt en sofa eller noe av pynten.
Vi hadde igrunn veldig god tid, og rigget i et langsomt tempo. Men da vi kom til lydsjekken, virket plutselig ikke den ene myggen!! Altså trådløse mikrofon, for den som ikke er inne i terminologien. Vi har noen fantastiske mygger som vi fester bak det ene øret bare, og de får jo kjørt seg litt. Nå var det rett og slett kroken på døra for den ene myggen, og det var både trist, tragisk og fryktelig upraktisk. Så dagens skribent måtte kjøre forestilling med håndholdt mikrofon, det gikk da på et vis det også.
Vi fant ikke så mye å stjele denne gangen. Men vi tenkte kanskje vi hadde lyst til å ta med oss hele dette fantastiske lokalet hjem. Men når vi fikk tenkt oss litt om, kom vi frem til at det kanskje ble litt vanskelig å få med seg på toget...
Etter konsertene, var det bare å sette seg i bilen og kjøre seg vill bort til Alnabru. Når noe er gæærnt med myggene våre, pleier vi å dra til distributøren vi har kjøpt utstyret vårt av og gråte litt, og sim, sala bim, tryller de frem nytt utstyr i en fei!! Det gikk fint denne gangen også, så nå er vi klar for en ny dag i morra. Forhåpentligvis uten en eneste feilkjøring eller utstyrsfeil!
Dagens reddhareskribent med splitter ny mygg på innerlomma: Kristine
No comments:
Post a Comment