Ti fjør ble til ingen høns, vi bytta bort fjøra og fikk høna igjen!

Mange liter vann har rent i elva Lågen både mens vi har vært på turné i Larvik og etterpå, og her kommer en oppsummering i etterklokskapens lys.
Og jeg har lyst til å starte med det aller siste som skjedde på denne rundens turné. Vi spør alltid barna hva de har lært før vi går hjem, og den aller siste gutten som rakk opp hånda, en liten, puslete gutt med ikke altfor store sosiale antenner, gav oss denne vidunderlige gaven:
JEG HAR LÆRT Å TRO PÅ MEG SELV!
Det var så rørende og flott, at hele turnéslitet var verdt dette ene, store øyeblikket: at vi har lært noen å tro på seg selv. Fantastisk.

Denne bloggen skal rett og slett bestå av ulike kåringer. Og den første kåringen, går jo til han lille gutten som vant TURNÉENS BESTE LÆRINGSRESULTAT. Premien hans er: mange nye venner og bedre resultater på skolen.

Den neste kåringen jeg skal foreta, er kåringen av TURNÉENS RARESTE SPILLESTED:

Vinneren er dette skolekjøkkenet, som vant en fjør i komfyren.

Så går vi over til kåringen av TURNÉENS RARESTE STED HVOR DET BOR FOLK.

Ikke for å fornærme folk som bor på dette stedet, altså,  (hvis navn ikke skal nevnes, for denne siste bloggens konkurranse er nemlig: hva heter turnéens rareste sted hvor det bor folk? Vinneren av denne konkurransen får lov til å kommentere alle bloggene vi skriver neste gang vi drar på turné. Ledetråder følger....) det er virkelig ikke meningen.

Dette stedet hadde en egen scene. Og Ingrid kjørte i gang med et godt, gammelt Vegard-sitat: jeg ELSKER å stå på scener!!!

Stedet hadde også sin egen bar. Vel og merke uten gjester (og bartenderen kan heller ikke se noen potensielle gjester utenfor vinduet) eller varer.

Andre ting som var spesielle med dette stedet: vi kjørte og kjørte og kjørte, og så, plutselig, dukket det opp et helt eget samfunn uten forvarsel. Fint var det der også!

Stedet har egen skole, esso-stasjon. spar-butikk og sikkert mange andre fasiliteter vi ikke fikk øye på.

Dette er utsikten fra parkeringsplassen på skolen:

Og sist men ikke minst: på denne skolen klarte vi å legge fra oss fjørhammen vår. Dette oppdaget vi ikke før dagen etter, da vi skulle rigge istand til første forestilling. Høna vår MÅTTE vi ha tilbake, men flaks for oss; vi kjørte forbi dette stedet på vei til turnéens aller siste stoppested, og fikk høna igjen!!

Har du fremdeles ikke funnet svaret på dagens konkurranse? Her kommer siste ledetråd i form av en rebus:

Navnet på dette stedet er det samme som å gå og legge seg!!

Den neste kåringen i denne bloggen er:
TURNÉENS MEST ENTUSIASTISKE LÆRER!

Denne prisen henger meget høyt, og det var mange fantastiske kanditater som alle gjorde denne Larvik-rundturen til en minneverdig opplevelse for oss, men etter nøye overveielse, blir nok vinneren kontaktlæreren til 5a på den nest siste skolen vi besøkte. Hun overøste oss med voldsomt engasjement og smittende humør underveis i opplegget vårt, og hadde en hel sekk full av gode tilbakemeldinger og konkrete ting hun mente var bra da vi var ferdige.

Gratulerer til deg!!! Premien din er snille elever resten av året!!! Og en rungende applaus: KLAPP, KLAPP, KLAPP. Og tusen takk.

Denne skolen hadde også andre positive elementer:

Veldig bra at det finnes mobbefrie skoler!! Sikkert noe andre skoler kan lære noe av!! Det er ikke så vanskelig: det er bare å henge opp et skilt: vips: mobbefri skole. Vi er jo lært opp til å adlyde sånne skilt. Kommer vi til et skilt i trafikken det står STOPP på. stopper vi jo. Enklere kan det i grunn ikke gjøres. Se og lær dere andre!

 

Og så lærer de mange andre viktige ting enn algebra og pluttiflikkasjonstabellen på denne skolen!! Se og lær dere andre!!

Og sist men ikke minst:

De vet virkelig hvordan de skal ta imot gjester på denne skolen. Kaffe før vi startet og baguett i pausen. Se og lær dere andre :)

Så. over til kåringen av TURNÉENS IVRIGSTE FJØR-GJØMMER:

Det er ingen tvil: denne prisen går til Ingrid, som gang på gang, før en annen stakkar hadde fått satt fra seg bagen, hadde planen klar om hvor fjøra skulle gjømmes. Gratulerer, Ingrid!!! Premien er at du skal få lov til å kjøre HVER dag neste gang vi skal på turné!!

TURNÉENS BESTE TAVLE-BESKJED, var en beskjed som falt i smak hos søstrene: bedre kan det ikke sies:

Premien er så mye kaffe dere orker å drikke resten av året!

Og en fjør i lomma:

Vi må også kåre rundens kommentator. Denne gangen ble det litt konkurranse om denne prisen, og jeg har valgt å dele denne gjeve prisen i to:

TURNÉENS NYKOMMERPRIS går til (trommevirvel......)

ARNE!!!!!

Gratulerer!!! Premien din er at du skal få spandere en bedre middag og deilig drikke på søstrene sisters i løpet av denne våren.

Men, den soleklare kommentatorvinneren og vinneren av hedersprisen TURNÉENS KOMMENTATOR er, som tidligere:

TORSTEIN!!!!

Premien din er at du skal få lov til å spille bass sammen med søstrene sisters i sommer. GRATULERER!!!

Da gjenstår det vel bare å takke alle trofaste lesere for følget. 

Hva VI har lært på denne turnéen? Veldig mye. Først og fremst at VI også kan tro på oss selv, og at andre kan lære noe av de erfaringene vi har høstet med oss på livets lange lei. Og at en termos full av kaffe, det MÅ man ha når man pendler helt fra Nøtterøy til Larvik.

Tusen takk for nå-skribent: Kristine

 

 

 

Fra frydefull fredag til klatremusmandag

Fredagen fikk vi oss jammen en overraskelse. Vi skulle starte dagen med å kjøre opplegget vårt med 8 elever fra en spesialskole. Og vi må innrømme at vi var litt spente på om det ville passe også denne målgruppen. Gleden var stor da vi ganske så tidlig oppdaget at passe- det gjorde det virkelig. Vi hadde det kjempegøy sammen med disse elvene som virkelig ga alt og som viste seg å være både flinke og ivrige skuespillere. De voksne slapp heller ikke unna og de gjorde en aldeles flott skuespillerinnsats de også. Dette var virkelig en flott erfaring og vi ble litt rørt av disse herlige elevene.
Denne fredagen tilbragte vi forøvrig i tidenes grønneste gymsal, noe som fortjente å bli foreviget i et bilde:

I pausen tar vi alltid sit ups. Pust i bakken tar vi oss ikke tid til.

(okey da.. Så var det en pust i bakken, men det kunne jo like gjerne vært sit ups..!)

Her på denne skolen hadde de festlige beskjeder på veggene. Denne syns jeg var fin:

Det er nok den første skolen vi har vært på der utstyret er så ustyrlig og rampete at det må settes skikkelig på plass. Kjipt med sånt utstyr som aldri hører etter altså...!

En annen beskjed jeg la merke til var denne:

Hah!!! Som om ikke sånne tau har masse knuter på seg i utgangspunktet!!!

FreDagens fjør dro rett og slett en Forrest Gump. På vei inn hoppet den ut av bagen og fløy bortover skoleplassen. Tenk så langt den kan ha kommet nå! Derfor er det i grunn bare for alle dere lesere å følge spent med ut av vinduet, for den kan jo dukke opp HVOR SOM HELST, når som helst!! :D

Syns det var på tide med et riggebildet igjen. SE så mye vi har med oss når vi reiser rundt.:

Så over til dagen idag. Eller kan vi hoppe over den? Mandag er mandag, ferdig med det. Det er og blir tungt å blomstre til tusen en mandagsmorgen.. Men for all del- vi kom oss da fint gjennom det allikevel altså. Og både lærere og elever var storfornøyde, så da sier vi det sånn. Imorra er det jo lillefredag, så da tenker jeg alt går fjærlett som bare det!
Personlig var dagens høydepunkt å klatre opp i klatreveggen for å gjemme fjøra. Spesielt spennende var det å gjøre det mens vaktmesteren stod der, men uten at han skulle oppdage den fjørlige hensikten. Så med fjøra godt gjemt i handa, skrøt jeg vilt og uhemmet av veggen mens jeg prøveklatret den. Fjøra kom seg på plass og Kristine skjønte med en gang planen og var strakt på pletten og tilbød seg å ta bilde! Bra teamwork!Vaktmesteren(som forøvrig var veldig koselig) fikk ikke så mye som en liten fjørlig mistanke en gang. Og dermed er det bare å kjøre quiz: Hvor i veggen er fjøra?:

Dagens klatrende Reddharesøsterskribent: Ingrid

Dagens blogg: en kortversjon.

Kald, kaldere, gymsal. Varm, varmere, varmeovn.

Kortere riggetid enn å rigge opp dette, går ikke an!

Først: få barn. Litt stille, men gøy!
Etterpå: mange barn, masse lyd! Gøyale barn! Mye latter!

Dagens konkurranse, denne klarer vel ingen?

Dagens premie: Kaffe på Statoil sammen med Søstrene sisters.
Ferdig!

Kort og godt-skribent: Kristine

Verdens beste lillelørdag

Oj, som vi har kosa oss idag. Det er vel ikke å vente annet enn at dagen blir bra når man får en så fantastisk velkomst. Dagens to forestillinger skulle begge finne sted på Sky skole. Og da er det heller ikke annet å vente enn at ordspillene står i kø- Så tenkte jeg at vi kunne gjøre oss ferdig med det nå, så har vi fått det ut av verden og jeg lover at det ikke blir noen flere etter det i dette innlegget.

Blidere kaffejente skal du lete lenge etter

Vi ankom selvsagt under SKYfri himmel og hadde så god tid at min observante søster rakk å legge merke til at rett ved hadde de faktisk sin egen skiSKYtterbane. Det var deilig å slippe og SKYnde seg for en gang SKYld, så vi SKYldte ikke på stjernene over mangel på lyspunkter i vårt liv. (altså.. jeg vet godt at ordtaket egentlig lyder som følger: "Klag ikke under stjernene over mangel på lyspunkter i ditt liv", men det var jo umulig å få inn et SKY-ordspill i ordtaket sin opprinnelige form. Noen kunstneriske friheter må man da få ta seg). Etter å ha blitt møtt av verdenes koseligste og blideste kulturkontakt var det heller ingen grunn til å klage, hverken til stjerner eller til SKYskrapere, så da gjorde vi heller ikke det. I den sammenheng må jeg få nevne at vi i grunnen ikke har for vane å klage altså, hvis noen nå hadde tenkt til å beSKYlde oss for noe sånt etter å ha lest dette. Synet (nå merka jeg at jeg ble litt irritert over at Synet ikke skrives med Sk...) som nå møttes oss var to smilende kopper og en vinkende kaffekanne, noe som selvsagte gjorde oss hoppende glade så SKYggene våre fikk problemer med å holde følge.

Baguett x 2.

Og den fortsatt smilende kulturkontakten kunne så meddele at det i tillegg lå klart en saftig baguett til hver av oss til matpausen. "SKYtte mine brannseil !!"(Kunstnerisk frihet2) sa vi nesten da, og kåret umiddelbart SKY skole til en soleklar foreløpig ENER i kategorien: " Best oppvartning og mottakelse",

Her nyter Kristine baguetten under et maleri, som jeg har valgt å døpe: "Vakkert landskap uten en SKY".
Eller som Jan Erik Vold ville sagt det:
Skyen
er der
ikke.


Selvom flere av elevene var litt SKY til å begynne med, skal jeg love dere at de løsnet opp etterhvert og vi fikk den glede av å ha to morsomme økter med herlige og kreative barn, som mot slutten nesten ikke SKYdde noe. Nesten gang vi kommer til denne skolen vil vi nok ha SKYhøye forventinger, men det er bare godt ment. :)

Fjøra fant plassen sin her også..

Ojda.. Harr'u sett på maken.... Nå har jeg jo skrevet så mye at jeg alt er ferdig.. Og jeg som lovte ordspillfri sone mot slutten.. Rekker jo ikke det nå. Uansett-  uSKYldig til det motsatte er bevist.
Er dermed på tide å takke for seg og SKYgge banen. Takker for følge, ønsker alle en god natt og en riktig god "lillesøndag" imorgen.
P.S. Skal hilse fra SKYbert

Dagens SKYhøye reddharesøsterskribent: Ingrid

Hei og hadet!!

Å være på turné i den kulturelle skolesekken, eller kulturskrinet som det kalles i Larvik, er rett og slett litt sånn hei og hadet. Vi kommer inn: HEI!!, rigger oss opp i rekordfart, kjører igang med et skuespill, har et lite skuespillerkurs med elevene, øver inn en liten forestilling med 5.klassingene, spiller forestillingen, og: HADET!!

Så etter noen dager rundt omkring, kommer på ett eller annet tidspunkt dette spørsmålet smygende mens vi sitter i bilen på vei hjem og snakker om alt som har skjedd i det siste; "Hvilken skole var det, nå igjen....?" For det er ikke så lett å huske hvilken skole som var hvor, og hvem som var der.
Men en og annen ting er umulig å glemme. For eksempel eleven som måtte klatre opp og rundt og bak og nedimellom for å hente strøm til cd-spilleren. Eller eleven som koblet Loke (stykket vårt handler om Tor med hammeren og Loke) til Løke-saken som hele Larvik er opptatt av. Han syntes det var fryktelig trægt av meg å ikke ha sett koblingen mellom Loke og Løke. Det er jeg enig med ham i.

Her er Loke i fjørhammen som han har lånt av Frøya. Den observante leser vil forstå at det er her de røde fjærene stammer fra.

Det er også ganske lett å huske at GPS-en plutselig svikta oss da vi trodde vi hadde god tid, og helt sikkert kom til å finne veien lett som bare det, og at vi opptil flere ganger har blitt liggende bak en traktor i et hemmelig antall kilometer etter hverandre, da vi helt sikkert hadde god tid og kom til å komme frem tidsnok så lett som bare det.

Det jeg nok kommer til å huske best fra denne dagen, er dette:

Her vanker det en premie på den som finner utgangsdøra.

Og dette:

Nok en slitsom dag på jobb.....

 

Men aldri en blogg fra søstrene sisters uten en "hvor-er-fjøra-konkurranse"!

I går gjemte vi fjøra her: 

Og i dag havnet den her:

Dagens premie:
Førstemann som får to riktige svar, får lov til å låne fjørhammen og spankulere rundt i den en hel dag.
Hiv dere over tastaturet!!!
Dagens trøstepremie:
Bli med søstrene sisters på McDonalds, vi spanderer jordbærmilkshake.
LYKKE TIL!!!

Hadet fra dagens reddharesøsterskribent: Kristine

Og når sola skinner i vinduskarmen, så maler søstrene som aldri før

Idag kan vi snakke om været. For makan til go'vær skal du lete lenge etter! :) Også så blide man blir når sola skinner i bilvinduskarmen. Når i tillegg dagen starter med en gjeng supermotiverte og herlige unger, ja da er det ikke annet å gjøre enn å fortsette med smilinga. Vi møter stadig flinke og herlige unger på vår vei, men dagens første skole skilte seg ut med en soleklar karakter 10 til klassen som en helhet. Her var det 100% innsats fra samtlige elever og engasjerte lærere og resultatet ble strålende. Vi storkoste oss.

Ei fjør fikk vi selvsagt lagt fra oss som seg hør og bør. Kan dere se den?

Etter denne gode starten hoppet vi fjærlett inn i bilen, og fortsatte turen videre mens vi stadig gjentok oss selv med å kommentere hvor vakkert det er i Stavern. Nå skal det sies at Stavern visstnok er kjent for sin idyll, og det ble ikke akkurat styggere der med kritthvitt vinterlandskap og strålende vintersol, så da må det være lov å gjenta seg selv en 10-64 ganger.
Heldige oss møtte nok en flott elevgjeng på den neste skolen, og ettersom skolen lå på Helgeroa så falt det seg helt naturlig for oss å resolutt finne helgeroa etter endt forestilling.
For den som aldri har vært på Helgeroa så kan jeg informere om at der bor det meget hjelpsomme og hyggelige mennesker. Etter å ha kjørt oss vill et hemmelig antall ganger stoppet vi og spurte ei gammel dame om veien. Og jammen forklarte hun oss den med et smil. Var ikke det hyggelig da? Hun t.o.m. pekte og greier. Etterpå måtte vi ta en U-sving i et kryss og jammen stoppa det en eldre herremann/m frue i bil og vinka oss fram først i krysset. Snilt, eller? Ettersom vi skulle ta en litt frekk U-sving, så vinka jeg han først. Da vinka han meg først igjen tilbake! For en serviceinnstilt befolkning!!! Men da vinka jeg han en gang til og tegnet i luften at jeg skulle ta en ganske vågal, frekk men god-på-bunnen, samt meget gjennomtenkt- Usving. Dette forstod den snille, omtenksomme og serviceinnstilte mannen så han vinket god tur videre, lykke til med å finne skolen, ha en fin dag i det strålende vinterværet, håper forestillingen deres går bra, skal si dere er like- er dere søsken? Riktig godt nytt år. Før han kjørte videre. Ja.. Ihvertfall nesten noe i den duren..

Fjør fikk vi lagt igjen her også. Heldige den som er førstemann til å score i neste basketballkamp. Både poeng og fjør i hatten. Heldiggris.

Dagens helgerolige reddharesøsterskribent: Ingrid

I dag skal vi ikke snakke om været...

....og heller ikke om snøen som falt hverken i fjor eller i natt. Vi skal ikke snakke om at vi kjørte oss fast med bilen til Ingrid et hemmelig antall ganger, eller at det var moro å sladde rundt på E-18.
Nei.
Dagens tema er: søstrene sisters legger fra seg et spor alle steder de har vært på turné.

For eventuelt nye lesere:
Reddharene har en morsom turnéaktivitet: ta bilder av ting vi hadde stjælt hvis vi var kriminelle. Sånn som i dag, for eksempel, hvis vi hadde vært på Reddhareneturné i dag, kunne vi tatt bilde av denne:
 
og så kunne vi skrevet sånn: ha, ha, denne var gøyal, den skulle vi ha tatt med oss hjem hvis vi var kriminelle.

Men det gjør vi ikke på denne turnéen.
Vi gjør heller ikke sånn som dette:
 
Nei og nei som Ingrid roter på dette bildet, har du sett på maken!!

Neida. Alt det der hører Reddharelivet til. Nå er det skikkelig kriminalitet som gjelder.
Istedet for å TA ting fra skolene vi besøker, LEGGER VI IGJEN en liten hemmelig hilsen. Og vi nøyer oss ikke med å ta bilde av det vi legger igjen, og så rydder vi opp etter oss etterpå! Neida, vi legger det igjen på ORDENTLIG!
Ingrid og jeg hadde en liten diskusjon om dette. Jeg er jo litt ordentlig av meg, og vil helst at hytta skal se ut som den gjorde da vi kom, men Ingrid har klart å overtale meg.
Rundt omkring på de mange skoler som hører til Larvik kommune, kommer det fremover til å ligge en liten, rød fjær på de rareste steder.
Her er dagens fangst:
 
Den første skolen vi var på i dag, hadde vi forestilling og workshop på tekstilen. Konklusjonen på denne forestillingen, er vel kanskje at gymsal er bedre enn tekstil for utagerende dramaøvelser med noenogtjue femteklassinger. 

Før vi dro, smøyg vi ned fjøra i en av miniatyrvevene de hadde i vinduskarmen.
Lurer på hvor lang tid det tar før noen fjerner den. Kanskje blir den liggende helt til sommerferien. Kanskje kommer det noen elever og virvler den opp, og så tar den seg en rund-dans fra klasserom til klasserom, litt som som i åpningen på filmen "Forest Gump". Kanskje er den allerede kasta i søpla...


Den neste skolen hadde kantine. En DIGER kantine. Her satt vi og spiste lunchen vår i fred og ro. Utvalget i denne kantina var en smule skrøpelig, og kantinedama så ut som om hun ikke likte jobben sin, men ellers var det hyggelig.

Og gjett hvor fjøra havna da vi dro? (Selv om det tok litt tid å overtale meg, jeg er jo egentlig litt for ordentlig til å drive med sånne rampestreker, men min søster kan kunsten å overtale, så jeg ble med på det. Og fniste litt ekstra da vi gikk ut døra...)

Dagens fnisete reddharesøsterskribent: Kristine

Hvor er Vegard?

Nytt år, nye muligheter, ny forestilling, nye kostymer, nye elever... Men hvor er Vegard?

Det skjedde vel ikke bare EN gang at vi snudde oss for å prate med Vegard, men tro det eller ei- han var faktisk ikke der.. Er det på grensa til nesten litt frekt av han?

Og dette er alt vi har med av utstyr. 

Vi må stadig vekk stoppe for å le og ta bilder av det. Tenk å ha med så lite. :)

Hmm... Skal bli spennende å se om vi klarer oss på egenhånd. Heldigvis er det Larvik og ikke Oslo som søstrene skal spinne rundt i. Fra den ene skolen til den andre- alle 5.klasser skal få oppleve å være "Skuespiller for en dag", som vi har valgt å kalle den. 

Kristine (som Tor) tar seg en pust i bakken. 

Det tar på å leite etter Mjølner en hel dag.

Idag var første dag da dette nye konseptet skulle settes ut i verden, og vi var meget spente på resultatet. Men dere- det er bare å reise seg høytidelig, ta av lua, synge Ja, vi elsker( for de av dere som har tilgang til korps, så benytt gjerne det også) og avslutte med en rungende applaus!! Opplegget gikk knirkefritt og fikk knallgode tilbakemeldinger fra både lærere og elever. Og ikke minst- VI hadde det utrolig morsomt sammen med 5. klassingene. Det er utrolig hva de kan få til på så kort tid. :) Vi gleder oss til fortsettelsen.

Denne runden har vi altså nye kostymer. Et av våre diskré kostymer er en diger fjærham (les hønekostyme fra Teatromuser forestillingen vår: "Frustrert som oss") Det er ikke Hønan Agda-hønedrakta mi som ble den utvalgte, dessverre. Tar altfor lang tid å få på seg det kostymet.. Så jeg har måtte låne Hønemordrakta til Anniken, og den er superlett å ta av og på... MEN......Den røyter jo litt da...Noe vi absolutt ser på som en STOR fordel ettersom vi nå kan legge igjen visittkort på hver skole vi besøker. Det skal bli aldeles festlig å se hvilke mange rare steder vi klarer å sniklegge igjen ei fjør på denne turnéen. Vi GLEDER oss! Og kanskje blir det en quiz ut av dette også? Målet er å finne ut om ei fjør virkelig kan bli til ti høns? Regner med vi hører det på nyhetene i såfall..

Vi starta mildt:

La igjen fjær på golvet denne første dagen:

Dagens reddharesøsterskribent: Ingrid