Reddharenes fantastiske fredag

Denne dagen fløy elegant opp på en soleklar førsteplass. En nydelig fredag med andre ord. Den både startet og sluttet knallbra- akkurat slik vi likær det.

På den første skolen fikk vi den ære av å holde konsert i selveste Vrimlerommet! For et fantastisk navn på et rom! Sånne navn likær vi godt! J Og det var en skjønn og veloppdragen gjeng som satt som tente lys sammen med sine blide lærere. En solid og positiv overraskelse fikk vi også da vi forlot scenen og var på vei ”backstage” da det plutselig stod en gjeng med lærere rundt hjørnet og klappet! De hadde smuglyttet og var veldig imponerte! Tenk så stas- våre første smuglyttere! Sånt er gøy for reddharer. Og vi ble kjempeglade for tilbakemeldingene fra de deltakende lærerne! Stas når vi blir oppsøkt backstage og overøst med ros! Av en eller merkelig grunn så likær vi det også! ;)

Må forresten legge til at jeg lar være å nevne at Kristine glemte sminkepungen sin på den første skolen slik at vi måtte kjøre tilbake dit etter endt arbeidsdag. Tenkte at siden Kristine sin glemselsliste begynner å bli litt lang så var det greit å ikke nevne dette her.

Skole nr.2 smalt inn på en klar og sikker førsteplass innenfor kategorien: Beste Lunsjrom. Et helt perfekt rom der reddharene virkelig følte seg i sitt rette element! Det var nemlig selveste bilblioteket.

Her var det LITT AV HVERT og nok av ting å stjele! Så da gjorde det ikke noe at vi glemte å finne noe vi kunne tenke oss på den første skolen. (Legg forresten merke til tida- neste forestilling begynner ikke før 12.15 så vi har KJEMPEGOD tid- det likær vi!)
                               
Kristine fikk en ny venn
                                        
Og disse madrassene var like gode å ligge på som de ser ut

                     

Her var det bare å ønske seg kaffe og så- Hokus Bokus så var den der!

Klart man blir blid av sånt

Denne skolen hadde også tidenes søteste og minste kulturkontaktmedhjelpere. 4 skjønne gutter fra 1.klasse løp rundt og hentet madrasser og benker og hjalp til etter ordre fra kulturkontakten. De var så herlige! Og ekstra gøy var det når kulturkontakten brukte guttene til å måle hvor mange 1.klassinger som gikk på mattene og benkene. ”Hvor mange 1.klassinger går det på en benk?”,spurte han guttene og VIPS så satt de side om side om benkene. ”Hvor mange 1.klassinger går det på de blå mattene?”,spurte han igjen og VIPS så satt det 4 gutter side om side på en blå matte. Det er de lydigste 1.klassingene jeg noen gang har sett.

Og så var det selve konserten da! FOR NOEN FANTASTISKE 1. OG 2.KLASSINGER!!! SOM DE KUNNE SYNGE!!! Her var det virkelig en sangglad gjeng som kunne ALLE versene på ALLE sangene! Det er I HVERT FALL noe Reddharene likær veldig!!! Så her var det rett opp på en 1.plass i kategorien: Beste Skole! Blir spennende å se om noen klarer å toppe dette! Må også få berømme de herlige og engasjerte lærerne som i tillegg til sin nydelige positiv energi også var flinke til å sitte mellom elevene og hadde full kontroll. Med en så engasjert og sangglad gjeng gjorde det ingen verdens ting at det var gym vegg i vegg med oss, enda vi var bittelitt redd for at det kunne ødelegge for oss. (eller dvs- de to andre var redd for det, jeg er jo ikke redd for NOE!! J )

Dagens reddharequizzzzzz:

Hva slags fugl er dette bakenden til?

Vinneren blir beæret med en fjær i hatten J 

Dagens uredde reddhareskribent: Ingrid

Reddharene gjør modige ting!

Selv om det er lørdag, og skolene er stengt, hviler ikke Reddharene på laubærene! Å, nei da! Reddharene har også andre prosjekter på gang enn skolesekken. I helga var vi i Kragerø med vår allsangkveld. Konseptet er litt annerledes enn bare syng og trall. Vi kjører konkurranse med publikum og fokuserer på koslighet. Innimellom er det bare konsert, og publikum kan slappe av og lytte.
MEN Reddharene gjør ikke dette helt alene! Vi har med oss den superflinke og modige pianisten Lars Andreas Aspesæter på laget. Vegard spiller bass, og søstrene tuller og tøyser og synger seg gjennom kvelden.

Her er vi på vei til lysdsjekk på stopp en halv i Kragerø.
Da vi startet konserten, var det ikke så veldig fullt, men stemningen tok seg opp etterhvert, inn trillet det med folk, og da vi nærmet oss slutten, var det mange folk som hoppet og spratt foran scenen og lagde liv og røre. Det var faktisk så livlig at videokanonen vår nesten ble hoppet i tusen knas. Lag A vant fordi snille Per Christian beskyttet videokanonen med livet som innsats. En stor takk til ham!

For en som er vant til Kragerø om sommeren, var det jo en festlig opplevelse å se Kragerø by night om vinteren også. Folk spytter jo ikke akkurat i glasset! Og da vi fortsatte spillingen utover kvelden (med videokanonen plassert OPPÅ scenen), hoppet folk rundt og sang med.Vi hadde i hvertfalle en inmari morsom kveld!!!

Høydepunktet var vel kanskje da vi skulle hjem til "hotellet", nemlig hjemme hos foreldrene til Vegard. (som vartet oss opp etter alle kunstens regler: tusen takk, Ingvar og Marit, dere er fantastiske!) Da klarte Ingrid å lure guttene til å ha kappgangkonkurranse opp en kjempebratt bakke. Veldig dårlig gjort, de sprengte seg jo fullstendig begge to. Lars Andreas vant (GRATULERER!), til Vegards store sorg. Jeg vil også gjerne gratulere Ingrid, som klarer å få gutta med på sånne konkurranser.
Men det beviser jo faktisk det vi har bygget hele allsangkvelden vår rundt: konkurranseinstinktet er utrolig sterkt hos oss mennesker. Og det er helt utrolig hva folk finner på bare for å vinne!!! Nå har vi hatt allsangkveld flere steder, og hver gang blir vi like overrasket over engasjementet til folk!
Dette er et konsept som vi gjerne gjør mer av! Ingenting er som en gjeng med gøyale publikummere!!! (det er bare å si ifra, så kommer vi!)
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!!!


Reddhareskribent: Kristine

En sangglad dag

Altså- misforstå oss rett- ALLE dagene våre er jo sangglade. Det er bare sånn at enkelte dager sniker det seg inn ekstra mange ekstraordinære innslag- i BILEN såklart! J Etter en meget presis entre av begge søstrene Hesjadalen og den supermodige sjåføren Vegardo, kan vi ikke annet enn å si at stemninga virkelig var på topp i bilen i dag! Endelig friske og ikke minst raske alle tre, og på vei til første skole var vi innom ganske så mange sketsjer og bl.a. disse sangene:
- Jadasåneidasåjadsåneidaså  - jadasåneidasåjadasånei (oppvarming)
- Rolling on the river
   (men ikke si DET til noen..)
-  ”Vi er fotballaget Bjølsen
    Etter kampen smaker pølsen”
- Manamana

Det er vel også verdt å nevne at undertegnede gikk på en aldri så liten OD-smell i dag før bilturen… Etter en særdeles musikalsk og lystig ankomst på Oslo S, viste det seg at det vrimlet med stakkars OD-arbeidere som febrilsk prøvde å selge boller til inntekt for OD. Tenkte jeg skulle trå til litt, da vet du. Kline til med 3 boller – en til hver av reddharene. Så viser det seg jammen at jeg klarer å velge de tørreste av alle OD-bollene, som i tillegg viste seg å være rundstykker… Jaja! Men tanken var god- og heldigvis er det jo den som teller. Så full tank ble det ihvertfall..! Og hva er vel OD-dagen uten en real OD-smell?

Når det gjelder dagens forestillinger kan vi ikke annet si enn at det var en riktig så trivelig dag. J

Herlige unger og flinke lærere som satte seg blant barna og hadde stålkontroll hele veien! Da er det ekstra hyggelig å være Reddharene! J

Jaggu fant vi ting å stjele i dag også. På den første skolen var det den røde ”balja” (som Kristine så fint kalte den)som utmerka seg. Det ble en skikkelig slager for samtlige av reddharene ettersom den kunne brukes til både den ene og til den andre og til den tredje.

Kristine hylte frydefullt over vippeeffektene

Ingrid tenkte med en gang på været i Volda og så en potensiell regnhatt, med plass til flere

Vegard fant fram afrikaneren i seg og øynet umiddelbart muligheten for å bære ting (utstyr kanskje?) på hodet.

På den andre skolen var det heller ingen tvil:

Det ultimale kombimålet! Alt-i-ett! Klatrestativ, basketballkurv og fotballmål i ett og samme stativ!!! (tror denne keeperen følger med pakka også)

Vegard fikk en luksusstol som pianokrakk. Så fin stol har han aldri fått før. Se så glad han er!

Og det er vel ingen som kan gå forbi et ROSA piano uten å vurdere og stjele det...?

I dag tenkte jeg også at det er på tide å dokumentere litt fra backstageskiftinga. Det har seg nemlig slik at når den yngste reddharen er ferdig med å skifte og har samlet sammen alle tingene sine, så er fortsatt ikke den eldste reddharen ferdig med å skifte enda. Og selv om den yngste reddharen har samlet sammen alle tingene sine, så ser det fortsatt like rotete ut...

Før den yngste reddharen forlater åstedet

Etter den yngste reddharen har forlatt åstedet

Dagens vanskelige reddharebloggoppgavequizzzz til den oppmerksomme leser:

Finn forskjellen på de to siste bildene.

Vinneren blir beæret med:  en biltur sammen med reddharene! J

Dagens sangglade og endelig feberfrie reddhareskribent:  Ingrid

Villfarelsens dag!

Denne dagen startet litt rart. Vegard, som alltid kommer tidsnok og er godvenn med klokka, satt fast i en kø da langpendler-reddharen gikk av toget. Allerede her fikk vi en liten pekepinn om at denne dagen ikke var glad i oss. Og ikke nok med det: begge søstrene måtte vente ute i regnet både vel og lenge....

Det pleier jo ikke å regne når vi er ute på turné!! Noen må ha misforstått fint-vær-beskjeden!
Og en annen som misforstod i dag, var vår beste venn herr GPS. Vi skulle enkelt og greit ta oss til Vålerenga skole, og tenkte at selv med en liten forsinkelse fra Vegard sin side, skulle vi være fremme i god tid. Men nei. Den første hindringen vi støtte på, var en bom som ikke åpna seg.

Hva er poenget med det, da? En bom midt i veien sånn helt uten videre? Og hva har skjedd med kjøremønsteret i Oslo? Det er plutselig en ekstra tunnell der som ikke vi har sett før. Og veien til Vålerenga ble fryktelig vanskelig å finne! Vi surra rundt i en halvtime, skrudd fast i en endeløs kø! Til og med GPS-en mistet trua og gav oss bare et spørsmålstegn! Hallo, det er ikke rart at vi kjører oss vill da!!

Vi hadde hele tiden kontakt med kontoret på skolen, og de trodde ikke det ble noe problem å starte litt senere. Men da vi endelig fant veien, satt det en hel gjeng med 1.-klassinger klare i salen. 2.-klasse hadde fått beskjed, så de kom heldigvis litt senere. Aldri har vel riggingen gått så fort før!! Og aldri har vi hatt en rarere lydprøve! 1.-klasselærerne gjorde en strålende innsats med å holde ungene i ånde mens vi rigga, og i dag hadde vi lydprøve med sangen "du har noe ingen andre har, ingen er som deg!" Fin start på dagen, det! Og sim sala bim, hadde vi spilt en forestilling likevel. Trim fikk vi også av å bære utstyr både opp og ned mange trapper.
Neste forestilling var på Ekeberg. Der hadde vi hatt konsert før, og som vanlig husket Vegard hvordan vi kjørte inn i skolegården, og søstrene husket hvordan det så ut bak scenen. Vi fikk sitte på lærerrommet og spise lunch før vi rigget, og da fikk vi lyst til å stjele denne kaffeautomaten.

Eller eventuelt en sofa eller noe av pynten.

Vi hadde igrunn veldig god tid, og rigget i et langsomt tempo. Men da vi kom til lydsjekken, virket plutselig ikke den ene myggen!! Altså trådløse mikrofon, for den som ikke er inne i terminologien. Vi har noen fantastiske mygger som vi fester bak det ene øret bare, og de får jo kjørt seg litt. Nå var det rett og slett kroken på døra for den ene myggen, og det var både trist, tragisk og fryktelig upraktisk. Så dagens skribent måtte kjøre forestilling med håndholdt mikrofon, det gikk da på et vis det også.

Vi fant ikke så mye å stjele denne gangen. Men vi tenkte kanskje vi hadde lyst til å ta med oss hele dette fantastiske lokalet hjem. Men når vi fikk tenkt oss litt om, kom vi frem til at det kanskje ble litt vanskelig å få med seg på toget...
Etter konsertene, var det bare å sette seg i bilen og kjøre seg vill bort til Alnabru. Når noe er gæærnt med myggene våre, pleier vi å dra til distributøren vi har kjøpt utstyret vårt av og gråte litt, og sim, sala bim, tryller de frem nytt utstyr i en fei!! Det gikk fint denne gangen også, så nå er vi klar for en ny dag i morra. Forhåpentligvis uten en eneste feilkjøring eller utstyrsfeil!

Dagens reddhareskribent med splitter ny mygg på innerlomma: Kristine

Feberhet start på dagen

Tirsdag 26. oktober:
I dag var det igrunn bare en av Reddharene som var helt i slaget. Og det var hun som hadde stått opp kl. 05.15. De to andre var både feberhete og snufsete, men: the show must go on!! Og med denne starten på dagen, ble de ganske fort mye friskere:

En av de mest varierte og utfordrende rigge-oppgavene er å finne strøm hver dag. I dag ble strømfinningen kombinert med litt morgengymnastikk. Men vaktmesteren var ikke helt fornøyd med strømfinningen, så han kom drassende med flere kilometer med skjøteledning og henta strøm et helt annet sted. Da demret det plutselig for denne Reddharen: dette hadde vi opplevd før, og på akkurat det samme stedet. Vegard husket umiddelbart i detalj akkurat hvor vi skulle gå inn og hvordan vi skulle parkere bilen, jammen rart hvordan disse hjernene våre er forskjellig bygd opp!! Jeg brukte ca en halvtime på i det hele tatt å huske at vi hadde vært på det stedet før....

Noen skoler har egne elevkulturkontakter. De kommer og hjelper til med både det ene og det andre, på dagens første skole var oppgaven å bære matter!

Selv om det bare var en Reddhare som virket helt til å begynne med idag, kom vi oss fint igjennom den første konserten. Og backstage hadde både do, speil og morsomme ting å stjæle!

Ingrid ville gjerne ha med seg dette treet hjem!

Neste stopp var Trosterud skole. Der møtte vi de hittil stilleste barna. De var så stille da de kom inn at vi lurte på om de var der. Men det var de!!!
I dag har ungene vært veldig flinke til å synge med! Virkelig øvd seg litt på forhånd! Pluss i boka til lærerne. Veldig morsomt når ungene kan teksten!

Dette ville vi ha med oss hjem fra Trosterud: gammelt orgel med gøye rytmeknapper, og lampe som kan brukes som mikrofon.
Får håpe alle reddharene er friske og fine imorra. Lurer på om herr antibac må børstes støv av igjen, kanskje det hjelper?

Dagens friske solstråleskribent: Kristine

And the winner is......

Fredag 22.oktober:

En av Reddharene er i ferd med å gå veldig opp i rollen sin utenom konsertene. Rollefiguren Kristine er veldig vimsete og redd for alt mulig. Denne dagen startet hun med å ta t-banen til Ensjø istedenfor til Ullevål. Fort gjort når man er bonde i byen!
Til tross for åpningen, ble fredagen denne ukas vinner!! 
Det startet helt supert, med en veldig hyggelig mottakelse på Ammerud skole. Vi ble varmt og hjertelig tatt i mot, først av skolens vaktmester (Osloskolene er utrolig heldige, hver skole har en egen vaktmester, DET kaller jeg luksus!), siden av skolens kulturkontakt, og sist men ikke minst, av alle de fantastiske 1. og 2. klassingene, lærerne deres og en hyggelig gjeng med studenter.
Vi var litt lure denne dagen, vi sa spesifikt i fra om at lærerne burde sitte blandt elevene, og det var nok lurt av oss. Begge konsertene gikk veldig mye bedre fordi lærerne var så flinke til å ta tak i de elevene som var litt urolige. En fin lærdom vi kommer til å ta med oss videre på turné.

Alltid veldig få ting vi kunne ha stjælt når vi har konsert i gymsaler. For nye lesere: Reddharene har en litt sær turnélek: vi leter etter ting vi kunne ha stjælt hvis vi hadde vært kriminelle. Men siden vi bare er noen snille folk som ler av rare ting, nøyer vi oss med å ta bilder av ting vi finner som vi kunne ha stjælt, og legger det ut på denne bloggen istedet.
Altså: denne kaffekanna kunne vi hatt god bruk for. Vi er noen skikkelig kaffekjerringer alle 3, og Vegard, som er kaffeansvarlig, har bare en liten termos. Men denne dagen, som jo er vinnerdagen denne uka, fikk vi så mye kaffe vi orket å drikke på stedene vi kom til. 
 Vi i Reddharene er ikke så kravstore. En kaffekopp eller to om morran er alt som skal til for å få oss i perlehumør.

Neste stopp var Stovner skole. Det er utrolig hvor mye flott og spenstig skolebygg-arkitektur som er ute og går! Her ble vi også tatt godt i mot, og vi fikk spise lunch på lærer-rommet. Vi fikk tilbud om dette på en annen skole tidligere i uka, men dette var første dagen vi rakk å sitte i en sofa og spise lunch. Veldig hyggelig. Får håpe vi ikke gjorde dagen miserabel for dem vi stjal de faste plassene til.

På lærerrommets toalett fant vi også denne lille luringen. Herr Antibac hadde vi ikke sett på en stund, knapt tenkt på. Fjorårets turné dreide seg i aller høyeste grad om svineinfluensa. Vi hadde antibac på innerlomma, og dynka oss fra topp til tå hver gang vi hadde vært i nærheten av noen unger. Det kan ha hjulpet, for ingen av oss ble syke enda vi ikke var vaksinerte engang. I år har vi ikke ofret basiller en tanke, og snodig nok har ingen av oss blitt syke nå heller, enda vi har slurvet med desinfiseringen. Hmmmm. En tankevekker! 

Mens vi ventet på at barna skulle sette seg, moret søstrene seg med alt det gøye vi fant backstage. (Som for anledningen var gymsalens utstyrsrom)
Det er kanskje dumt å nevne hva vi moret oss med, det kan jo komme til å bli tolket feil.

Oppsummeringen av uka kommer her:

• Vi har truffet utrolig mange hyggelige folk
• Vi har hatt forestilling for en bølagjeng med skjønne unger (og en og annen litt mindre skjønn, om man får være så politisk ukorrekt...)
• Vi har kjørt mye rundt i Oslo
• Vi har drukket veldig mye kaffe
• En av Reddharene har dummet seg ut nesten hver dag
• Vi er skikkelig flinke til å bære og rigge

 Ukas Reddhareskribent: Kristine

Dagen startet med en kjempetabbe!

Torsdag 21. oktober:
Det er ikke alltid like lett å være en Reddhare om morrakvisten. Særlig ikke når klokka er 6 og man skal rekke et tog. I dag la en av reddharene fra seg veska si i gangen hjemme før hun kjørte fra Nøtterøy til Tønsberg. Dette merket ikke denne reddharen før hun skulle gå ut av bilen. Resultat: snu og kjøre hjem igjen, ta et senere tog, og overlate hele rigginga til de andre.

Men det er utrolig hva man rekker, og konserten startet kun 10 minutter forsinket.
I dag har det vært fokusert mye på støy på arbeidsplassen i media. Denne dagen har vært den mest lydrike fra publikum sin side. Mye engasjerte unger!
Selv om dagen startet litt skjeivt, kom vi oss godt ut av det. Sjelden har vel stemningen i bilen vært lystigere. Og ikke var det langt å kjøre fra den ene skolen til den andre heller. Det tok igrunn bare en latterkrampe, så var vi der! Mens Vegard fant kulturkontakten, moret søstrene seg med munnspill.

 Vi hadde god tid til å rigge før andre konsert i dag. Det er ikke alle gymsaler som har f. eks strømuttak, og da er det jammen flaks at Ingrid fikk verdens lengste skjøteledningtil jul! Er GPS-en vår beste venn, er skjøteledningen vår nest-beste venn.

 Og mens ungene kom seg på plass i gymsalen, brukte vi tiden på å utforske "back-stage". (som i dag var guttegarderoben.)

Ingrid fant ut at ingen vaktmester på denne skolen kunne være høyere enn 1.20.
Ellers var det ikke så mye å stjæle, men jeg lærte noe nytt i dag, nemlig en RØRIS!!

Festlig konsept!

Disse syklene var også flotte!

Dagens lærertips:

1. Pass på at elevene har en linje de skal sitte bak! Det er ikke alltid så lett å være hoppende og sprettende utøver når ungene kommer nærmere og nærmere, og scenen blir mindre og mindre.
2. Sett deg sammen med ungene! Som utøvende lærer gjennom mange år, vet jeg at det er deilig å stå bakerst og henge. Men det er ikke så lett for oss å holde styr på 150 unger samtidig som vi har konsert. Vi klarer det jo, men konsertopplevelsen blir nok veldig mye bedre for de ungene som klarer å sitte stille hvis andre elever ikke forstyrrer.  

Sånn, dagens lille hjertesukk. Men samtidig må alle de flotte, engasjerte lærerne der ute berømmes. En stor applaus til alle dere som fortjener det!

Årets første gymsalkonsert!

Når man er på turné med skolesekken, er det ikke måte på hvor mange ulike lokaler man får sett. Vi har hatt konsert i mange samlingsrom, aulaer, musikkrom, foajéer og gymsaler. I dag hadde vi årets første gymsalkonsert.

Sånn starter en helt vanlig dag for oss.Vi drikker kaffe og venter på at noen skal vise oss vei til rommet vi skal spille i, så vi kan få starta riggingen.
Noen ganger går det på hengende håret. I dag klarte vi såvidt å kjøre en lydtest før ungene strømma inn i lokalet. Skiftingen gjorde vi unna bak en gardin. Og det er lett å bli glad for små ting. I dag var funnet av et speil dagens høydepunkt!

Dagens første forestilling var vi veldig fornøyd med. Ungene var helt skjønne, og det var de voksne også. En liten tass satt og kunne absolutt alle tekstene. DET er gutten sin, det!!!

Noen har mindre ører enn andre. Og noen må teipe myggen sin så godt på at den nesten ikke er mulig å få av igjen. Og når man først sitter i en bil med mygg på, kan man likegodt øve seg på Bårdarsmilet!

Vår aller beste turnévenn i hele verden er denne lille rakkeren her. Miss GPS er helt uvurderlig for å finne frem i storbyen. Den har også avverget mye dårlig stemning i bilen. Tør ikke tenke på hvordan morgenen ville artet seg hvis en av oss i tillegg til å drikke kaffe og fjase OGSÅ skulle lest kart!!

Vegard ville nok mest sannsynlig vært yrkessjåfør hvis han ikke hadde hatt lærerutdannelse. Derfor er det han som kjører bilen, mens søstrene febrilsk prøver å lære seg opp og ned og sør og nord i hovedstaden. Vi begynner å bli ganske flinke nå.

Dagens lunch inntas her i årets første gymsal. Det er noe eget ved å sitte på en matte midt blant ledninger og spise matpakka si. Dagens medbragte var det forresten klasse over!

Dagens fangst på "ting vi kunne stjært hvis vi var kriminelle", var vel først og fremst scenenteppet i denne gymsalen. Vegard fant noen baller han mente var fine.
På det første spillstedet vårt, fant vi ikke noe annet enn disse flaggene.

Bedre enn ikkeno! I morra skal vi hvile på laubærene, men på torsdag er det nye skoler, nye barn, og ny Prøysenstund med Reddharene.

Dagens Reddhareskribent: Kristine