Turné i regi av den kulturelle skolesekken i Oslo

Dag 1: Osloturné

Vi  i Reddharene har vært så heldige å få 3 uker med turné blant 1. og 2. klassinger i Oslo i år. Vi reiser rundt og besøker barna på skolen, og i denne bloggen kommer vi til å skrive litt om turnélivet i den norske skole.

En helt vanlig dag på jobben for oss starter med å finne frem til den første skolen og rigge opp utstyret fort som bare det. Noen steder er det folk som står klare for å ta imot oss, og da blir vi veldig glade. Ikke minst Vegard blir glad og avslappet da.
Rigging er vi blitt gode på. Vi kan nesten gjøre det i blinde. Og når vi står bak scenen og hører summingen fra glade barnestemmer, får vi masse energi til å gå ut og levere forestillingen vår.

I dag var det litt spesielt. Første skoleforestilling på nesten ett år. Vi har jo gjort den samme forestillingen både i fjor og forfjor, men det er alltid litt spennende om vi husker alt. Og det gjorde vi selvsagt ikke. Litt smårusk må man ha på premieren, må man ikke? Etter forestillingen ble vi stående litt backstage (som i dette tilfellet var et kjøkken) og diskutere ting som hadde gått litt galt, og hvem som hadde skyld i det. Da banket det på døra, og inn kom verdens blideste dame. Hun sa at hun bare var NØDT til å takke oss. Hun hadde jobbet som lærer i 33 år, og dette var den FLOTTESTE forestillingen hun hadde vært på. Sånt varmer jo langt inn i hjerterota. Blir ikke så viktig med smådetaljer da! Det aller viktigste var jo at vi hadde klart å formidle noe den morgenen!

Glade og fornøyde over denne tilbakemeldingen, dro vi videre til neste sted. Der møtte vi karrierens hittil mest engasjerte unger. Personlig synes jeg overengasjerte unger er MYE bedre enn unger som ikke lager en eneste lyd. Meg om det.

Vi i Reddharene har en liten hobby mens vi venter på at barna skal sette seg og bli klare til forestilling. Det er helt utrolig hvor mange rare steder vi må stå og vente, såkalt "backstage". Her er dagens fangst av rariteter vi sikkert hadde tatt med oss hjem hvis vi hadde vært litt skurkaktige. Siden vi bare er noen snille x-lærere, nøyer vi oss med å ta bilde av det vi finner:

Det er alltid mye man skulle ønske at man hadde snakket med lærerne om på forhånd. Her er en liten huskeliste til lærere som skal ha med seg elever på konsert:

1. Fortell barna på forhånd at det er forskjell på en skoletime og en konsert. Det er ikke noe vits i å rekke opp hånda, for de som står på scenen kommer ikke til å la dem få spørre om ting uansett.
2. De beste konsertopplevelsene for oss som utøvere, er når lærerne setter seg blant elevene. Det verste er når lærerne står langs veggen og gjesper. (Kanskje litt mer vanlig på en mandag enn på en torsdag) De fleste lærere VET jo hvilke elever som kommer til å vri seg mest.

Det var egentlig dagens punkter. Det kommer sikkert flere i neste blogg. Men som pedagog vet jeg jo at det er dumt å gi FOR mange regler på en gang.

Dagens reddhareskribent: Kristine