Reddharene:

REDDHARENE er en gruppe som består av Vegard Øyen, Ingrid Hesjadalen og Kristine Hesjadalen. Sammen har vi laget forestillingen "Prøysenstund med Reddharene". Vi har vært et fast tilbud i den kulturelle skolesekken i Oslo siden høsten 2008. Forestillingen spilles for 1. og 2.-klassinger. I denne bloggen prøver vi å vise hvordan livet er for en Reddhare på turné. Innimellom skriver vi også litt om andre prosjekter vi holder på med.

Wednesday, January 11, 2012

Hemmelig tegn med et hint av flyalarm..

En perfekt oppvartning sett ovenifra:


 Reddharene kan konstatere nok en god dag med god mottakelse og servering. Vi er jo som kjent meget glad i sånt. Når vi blir overlykkelig over enkel kaffeservering, så er det vel ikke vanskelig å skjønne at stemningen står i taket når det plutselig i tillegg følger med klementiner på fatet. Og nå må du holde deg fast, for her kommer et superhemmelig dagens tips:
Dette er et av de sikreste kjennetegnene på en reddhare: De er enkle å glede.

Noe annet som gleder oss ,og i tillegg imponerer oss, er når noen disker opp med orden i rekkene på en totalt uventa måte. Se bare her hvordan inspektøren på Trælleborg skole systematiserte det hele, og det lenge FØR elevene ankom. Dette fortjener dagens applaus:

klapp, klapp, klapp, klapp

Glade og fornøyde er vi altså stort sett. Såpass fornøyde faktisk at vi syns det nesten var for gæli(må værra lov å skrive på litt dialekt her innimellom,vel?) at vi ikke hadde noe å klage på. Så etter å ha tenkt lenge og vel fant vi ut at utstyret var løsningen.
Det er riktignok kun en ting vi har å utsette på utstyret vårt, men det er så absolutt verdt å gi det litt spalteplass. Problemet vårt med utstyret er nemlig at det ikke står noe tall på volumkontrollen bak på høyttaleren. Forstår dere problemet?
Men det aller største problemet er vel egentlig at dette egentlig ikke er noe problem for det fører jo med seg en ganske underholdende måte å kommunisere på:
Via "klokketegn". Tatatatata!
Det foregår slik:
Vegard: " Kan du sjekke hva volumet står på"
KriIngrid: "klokka to"
Og slik kan reddharene kommunisere opptil FLERE ganger om dagen! Ganske så kryptisk og hemmelige ting vi bedriver der altså. Sikkert ingen av dere som skjønte NOEN ting av hva vi snakket om nå... Nesten så vi føler oss som hemmelige agenter innimellom....
 Apropos tegn.....
Klokkekoder er ikke det eneste hemmelige vi driver med altså.. Vi har nemlig blitt enig om et vanvittig bra tegn som ser slik ut:
 Dersom Kristine eller jeg viser dette tegnet(som faktisk er et ekte tegnspråktegn)  til Vegard
betyr det i vår verden følgende:
" Hei, Vegard! Se til å få skrudd opp det kompet litt a! Og gjør det gjerne med en elegant sving og noen salsasteg, er du snill. Og forresten Vegard- smekken din er oppe..."

Når Vegard ser dette tegnet mottar han informasjonen med dette tegnet:
(som ikke er hva det ser ut som)
og dermed utføres ordren med et smil og salutt. (og av og til med et bittelitt hint av korps)
Og apropos koder, salutt og korps.. Idag fikk reddharene seg en skikkelig utfordring. Midt i forestillingen fant nemlig flyalarmen det for godt å stemme i med noen lekre signaler og tonekoder. Og reddharene??
De latet som iiiiingenting og fortsatt som bare det. Ikke en gang ungene lot seg vippe av pinnen av denne alarmen. Men da vi hørte volumet på den vanlige ringeklokka etterpå så skjønte vi jo hvorfor.. ;)
Det beste med denne flyalarmen var riktignok hoste-skremme-effekten som den hadde. Kristine har jo slitt med denne hosten sin fram til nå. Og selv om det har gått fint, og hun har vært riktig så tapper, så har det også ført til noen stunt underveis. Men så jammen fillibombom så skvatt hosten hennes såpass under denne flyalarmen at den tok beina fatt og stakk til skogs.
Vi ønsker den lykke til videre på ferden.

Dagens quiz:
Hva slags tegnspråkbokstav viser Kristine på bildet?

Premie: Kampen om plass på det ettertraktede julebordet til Reddharene

Dagens hemmelige Reddharekodeagent: Ingrid

2 comments:

  1. I følge min venn, google, skal dette tegnet bety K.

    Imponerende å late som ingenting når flyalarmen trer inn, må jeg si. Den er ikke bare å stikke under en stol. En skikkelig cluster-akkord er det.

    ReplyDelete
  2. Flyalarmen skremte Helle og faren hennes igår, da de var på en liten spasertur ca.kl.12. Helle var hjemme fra skolen fordi hun var syk. Og da skal man jo holde sengen lærte man i gamle dager. Men neida, faren hennes skulle dra henne ut av det varme huset og ut i den kalde lufta, som han mente var så frisk. Og da kom flyalarmen seilende faktisk. Seilende forbi i full fart. (Turen gikk ned til brygga forstår man sikkert.) Av en eller annen grunn så tror man at flyalarmer flyr fordi. Det sier seg selv hvorfor man tror det, men denne kom seilende forbi. Og Helle begynte å hoste. Hun hostet mer og mer. Faren ble også rammet av akkutt hostebesvær. Turen var godt ment, men den endte i en ganske farlig situasjon. De fikk berget seg hjem takket være noen snille, ikke-hostende forbipasserende. Hadde bare flyalarmen gjort det flyalarmer er mest kjent for, hadde nok aldri dette her skjedd og faren kunne sagt: "Var det ikke godt med litt frisk luft, lillejenta mi?" Men nei, faren måtte frykte for livet til sin skjønne datter og seg selv. Dette første igjen til et grusomt tilbakefall og en sterk avhengighet av hosteremedier, hostemedikamenter, hoste-alt-mulig og ikke minst hoste-pop.

    Moralen er: I moderne tid skal man prøve alt mulig. Og en viss sunn nysgjerrighet skal man vel saktens kunne tåle, men når flyalarmer kommer seilende forbi blir selv frisk luft lett å sette i halsen.

    Lykke til med kommende konserter!
    Og så får vi håpe at fremtiden sparer oss og også dere for alskens distraksjoner.

    Phøi...

    ReplyDelete