I dag skal vi ikke snakke om været...

....og heller ikke om snøen som falt hverken i fjor eller i natt. Vi skal ikke snakke om at vi kjørte oss fast med bilen til Ingrid et hemmelig antall ganger, eller at det var moro å sladde rundt på E-18.
Nei.
Dagens tema er: søstrene sisters legger fra seg et spor alle steder de har vært på turné.

For eventuelt nye lesere:
Reddharene har en morsom turnéaktivitet: ta bilder av ting vi hadde stjælt hvis vi var kriminelle. Sånn som i dag, for eksempel, hvis vi hadde vært på Reddhareneturné i dag, kunne vi tatt bilde av denne:
 
og så kunne vi skrevet sånn: ha, ha, denne var gøyal, den skulle vi ha tatt med oss hjem hvis vi var kriminelle.

Men det gjør vi ikke på denne turnéen.
Vi gjør heller ikke sånn som dette:
 
Nei og nei som Ingrid roter på dette bildet, har du sett på maken!!

Neida. Alt det der hører Reddharelivet til. Nå er det skikkelig kriminalitet som gjelder.
Istedet for å TA ting fra skolene vi besøker, LEGGER VI IGJEN en liten hemmelig hilsen. Og vi nøyer oss ikke med å ta bilde av det vi legger igjen, og så rydder vi opp etter oss etterpå! Neida, vi legger det igjen på ORDENTLIG!
Ingrid og jeg hadde en liten diskusjon om dette. Jeg er jo litt ordentlig av meg, og vil helst at hytta skal se ut som den gjorde da vi kom, men Ingrid har klart å overtale meg.
Rundt omkring på de mange skoler som hører til Larvik kommune, kommer det fremover til å ligge en liten, rød fjær på de rareste steder.
Her er dagens fangst:
 
Den første skolen vi var på i dag, hadde vi forestilling og workshop på tekstilen. Konklusjonen på denne forestillingen, er vel kanskje at gymsal er bedre enn tekstil for utagerende dramaøvelser med noenogtjue femteklassinger. 

Før vi dro, smøyg vi ned fjøra i en av miniatyrvevene de hadde i vinduskarmen.
Lurer på hvor lang tid det tar før noen fjerner den. Kanskje blir den liggende helt til sommerferien. Kanskje kommer det noen elever og virvler den opp, og så tar den seg en rund-dans fra klasserom til klasserom, litt som som i åpningen på filmen "Forest Gump". Kanskje er den allerede kasta i søpla...


Den neste skolen hadde kantine. En DIGER kantine. Her satt vi og spiste lunchen vår i fred og ro. Utvalget i denne kantina var en smule skrøpelig, og kantinedama så ut som om hun ikke likte jobben sin, men ellers var det hyggelig.

Og gjett hvor fjøra havna da vi dro? (Selv om det tok litt tid å overtale meg, jeg er jo egentlig litt for ordentlig til å drive med sånne rampestreker, men min søster kan kunsten å overtale, så jeg ble med på det. Og fniste litt ekstra da vi gikk ut døra...)

Dagens fnisete reddharesøsterskribent: Kristine