Reddharene:

REDDHARENE er en gruppe som består av Vegard Øyen, Ingrid Hesjadalen og Kristine Hesjadalen. Sammen har vi laget forestillingen "Prøysenstund med Reddharene". Vi har vært et fast tilbud i den kulturelle skolesekken i Oslo siden høsten 2008. Forestillingen spilles for 1. og 2.-klassinger. I denne bloggen prøver vi å vise hvordan livet er for en Reddhare på turné. Innimellom skriver vi også litt om andre prosjekter vi holder på med.

Monday, January 24, 2011

Ti fjør ble til ingen høns, vi bytta bort fjøra og fikk høna igjen!

Mange liter vann har rent i elva Lågen både mens vi har vært på turné i Larvik og etterpå, og her kommer en oppsummering i etterklokskapens lys.
Og jeg har lyst til å starte med det aller siste som skjedde på denne rundens turné. Vi spør alltid barna hva de har lært før vi går hjem, og den aller siste gutten som rakk opp hånda, en liten, puslete gutt med ikke altfor store sosiale antenner, gav oss denne vidunderlige gaven:
JEG HAR LÆRT Å TRO PÅ MEG SELV!
Det var så rørende og flott, at hele turnéslitet var verdt dette ene, store øyeblikket: at vi har lært noen å tro på seg selv. Fantastisk.

Denne bloggen skal rett og slett bestå av ulike kåringer. Og den første kåringen, går jo til han lille gutten som vant TURNÉENS BESTE LÆRINGSRESULTAT. Premien hans er: mange nye venner og bedre resultater på skolen.

Den neste kåringen jeg skal foreta, er kåringen av TURNÉENS RARESTE SPILLESTED:
Vinneren er dette skolekjøkkenet, som vant en fjør i komfyren.

Så går vi over til kåringen av TURNÉENS RARESTE STED HVOR DET BOR FOLK.
Ikke for å fornærme folk som bor på dette stedet, altså,  (hvis navn ikke skal nevnes, for denne siste bloggens konkurranse er nemlig: hva heter turnéens rareste sted hvor det bor folk? Vinneren av denne konkurransen får lov til å kommentere alle bloggene vi skriver neste gang vi drar på turné. Ledetråder følger....) det er virkelig ikke meningen.
Dette stedet hadde en egen scene. Og Ingrid kjørte i gang med et godt, gammelt Vegard-sitat: jeg ELSKER å stå på scener!!!
Stedet hadde også sin egen bar. Vel og merke uten gjester (og bartenderen kan heller ikke se noen potensielle gjester utenfor vinduet) eller varer.
Andre ting som var spesielle med dette stedet: vi kjørte og kjørte og kjørte, og så, plutselig, dukket det opp et helt eget samfunn uten forvarsel. Fint var det der også!

Stedet har egen skole, esso-stasjon. spar-butikk og sikkert mange andre fasiliteter vi ikke fikk øye på.
Dette er utsikten fra parkeringsplassen på skolen:
Og sist men ikke minst: på denne skolen klarte vi å legge fra oss fjørhammen vår. Dette oppdaget vi ikke før dagen etter, da vi skulle rigge istand til første forestilling. Høna vår MÅTTE vi ha tilbake, men flaks for oss; vi kjørte forbi dette stedet på vei til turnéens aller siste stoppested, og fikk høna igjen!!
Har du fremdeles ikke funnet svaret på dagens konkurranse? Her kommer siste ledetråd i form av en rebus:
Navnet på dette stedet er det samme som å gå og legge seg!!

Den neste kåringen i denne bloggen er:
TURNÉENS MEST ENTUSIASTISKE LÆRER!
Denne prisen henger meget høyt, og det var mange fantastiske kanditater som alle gjorde denne Larvik-rundturen til en minneverdig opplevelse for oss, men etter nøye overveielse, blir nok vinneren kontaktlæreren til 5a på den nest siste skolen vi besøkte. Hun overøste oss med voldsomt engasjement og smittende humør underveis i opplegget vårt, og hadde en hel sekk full av gode tilbakemeldinger og konkrete ting hun mente var bra da vi var ferdige.
Gratulerer til deg!!! Premien din er snille elever resten av året!!! Og en rungende applaus: KLAPP, KLAPP, KLAPP. Og tusen takk.
Denne skolen hadde også andre positive elementer:
Veldig bra at det finnes mobbefrie skoler!! Sikkert noe andre skoler kan lære noe av!! Det er ikke så vanskelig: det er bare å henge opp et skilt: vips: mobbefri skole. Vi er jo lært opp til å adlyde sånne skilt. Kommer vi til et skilt i trafikken det står STOPP på. stopper vi jo. Enklere kan det i grunn ikke gjøres. Se og lær dere andre!
Og så lærer de mange andre viktige ting enn algebra og pluttiflikkasjonstabellen på denne skolen!! Se og lær dere andre!!
Og sist men ikke minst:
De vet virkelig hvordan de skal ta imot gjester på denne skolen. Kaffe før vi startet og baguett i pausen. Se og lær dere andre :)

Så. over til kåringen av TURNÉENS IVRIGSTE FJØR-GJØMMER:
Det er ingen tvil: denne prisen går til Ingrid, som gang på gang, før en annen stakkar hadde fått satt fra seg bagen, hadde planen klar om hvor fjøra skulle gjømmes. Gratulerer, Ingrid!!! Premien er at du skal få lov til å kjøre HVER dag neste gang vi skal på turné!!



TURNÉENS BESTE TAVLE-BESKJED, var en beskjed som falt i smak hos søstrene: bedre kan det ikke sies:
Premien er så mye kaffe dere orker å drikke resten av året!
Og en fjør i lomma:
Vi må også kåre rundens kommentator. Denne gangen ble det litt konkurranse om denne prisen, og jeg har valgt å dele denne gjeve prisen i to:
TURNÉENS NYKOMMERPRIS går til (trommevirvel......)
ARNE!!!!!
Gratulerer!!! Premien din er at du skal få spandere en bedre middag og deilig drikke på søstrene sisters i løpet av denne våren.
Men, den soleklare kommentatorvinneren og vinneren av hedersprisen TURNÉENS KOMMENTATOR er, som tidligere:
TORSTEIN!!!!
Premien din er at du skal få lov til å spille bass sammen med søstrene sisters i sommer. GRATULERER!!!

Da gjenstår det vel bare å takke alle trofaste lesere for følget. 
Hva VI har lært på denne turnéen? Veldig mye. Først og fremst at VI også kan tro på oss selv, og at andre kan lære noe av de erfaringene vi har høstet med oss på livets lange lei. Og at en termos full av kaffe, det MÅ man ha når man pendler helt fra Nøtterøy til Larvik.

Tusen takk for nå-skribent: Kristine


 


 

 

6 comments:

  1. Hurra. Morsomt med nykommerpris. Jeg ble så ivrig at jeg måtte prøve å finne ut hvor dere hadde vært. Siden det var på slutten av turneen var det kanskje Helgeroa eller helgefreden som ventet dere etterpå?

    ReplyDelete
  2. Nei, nei, Helgeroa var den første uka. Prøv igjen!!!

    ReplyDelete
  3. Heter stedet. Natta?
    Køye?
    Loppekassa?

    ReplyDelete
  4. Jeg prøver igjen. Rareste stedsnavn i Larvik må være Fisebukta,men jeg tviler på at det bor folk der. Så jeg googlet litt på kartet og fant et sted langs Lågen som heter Kvelde. I nærheten fant jeg Rolighetstua, så det må i sannhet være et fredelig sted. Jeg tenkte umiddelbart på folkemelodien "Om kvelden når det mørkner og alle går til ro". Den er sikkert laget her inne.

    ReplyDelete
  5. GRATULERER!!!! Svaret er KVELDE!!! Veldig bra!! Fortsettelsen på den sangen er jo som kjent: "Da stenger jeg for stall og for låve". Stall og låve var det nok av i distriktet, så den sangen stammer nok helt sikkert derfra!!!!

    ReplyDelete
  6. Jeg skulle til å skrive Kvelde etter iherdig leting på nett, men nykommeren får prisen med rette!

    Uansett er det stor stas å sitte igjen med prisen Turnéens Kommentator! Takker og bukker. Og tenk at jeg skal få spille bass med Søstrene Sisters i sommer! :)
    (det må vi snart planlegge..)

    ReplyDelete