Reddharene:

REDDHARENE er en gruppe som består av Vegard Øyen, Ingrid Hesjadalen og Kristine Hesjadalen. Sammen har vi laget forestillingen "Prøysenstund med Reddharene". Vi har vært et fast tilbud i den kulturelle skolesekken i Oslo siden høsten 2008. Forestillingen spilles for 1. og 2.-klassinger. I denne bloggen prøver vi å vise hvordan livet er for en Reddhare på turné. Innimellom skriver vi også litt om andre prosjekter vi holder på med.

Friday, January 7, 2011

Og når sola skinner i vinduskarmen, så maler søstrene som aldri før

Idag kan vi snakke om været. For makan til go'vær skal du lete lenge etter! :) Også så blide man blir når sola skinner i bilvinduskarmen. Når i tillegg dagen starter med en gjeng supermotiverte og herlige unger, ja da er det ikke annet å gjøre enn å fortsette med smilinga. Vi møter stadig flinke og herlige unger på vår vei, men dagens første skole skilte seg ut med en soleklar karakter 10 til klassen som en helhet. Her var det 100% innsats fra samtlige elever og engasjerte lærere og resultatet ble strålende. Vi storkoste oss.

Ei fjør fikk vi selvsagt lagt fra oss som seg hør og bør. Kan dere se den?













Etter denne gode starten hoppet vi fjærlett inn i bilen, og fortsatte turen videre mens vi stadig gjentok oss selv med å kommentere hvor vakkert det er i Stavern. Nå skal det sies at Stavern visstnok er kjent for sin idyll, og det ble ikke akkurat styggere der med kritthvitt vinterlandskap og strålende vintersol, så da må det være lov å gjenta seg selv en 10-64 ganger.
Heldige oss møtte nok en flott elevgjeng på den neste skolen, og ettersom skolen lå på Helgeroa så falt det seg helt naturlig for oss å resolutt finne helgeroa etter endt forestilling.
For den som aldri har vært på Helgeroa så kan jeg informere om at der bor det meget hjelpsomme og hyggelige mennesker. Etter å ha kjørt oss vill et hemmelig antall ganger stoppet vi og spurte ei gammel dame om veien. Og jammen forklarte hun oss den med et smil. Var ikke det hyggelig da? Hun t.o.m. pekte og greier. Etterpå måtte vi ta en U-sving i et kryss og jammen stoppa det en eldre herremann/m frue i bil og vinka oss fram først i krysset. Snilt, eller? Ettersom vi skulle ta en litt frekk U-sving, så vinka jeg han først. Da vinka han meg først igjen tilbake! For en serviceinnstilt befolkning!!! Men da vinka jeg han en gang til og tegnet i luften at jeg skulle ta en ganske vågal, frekk men god-på-bunnen, samt meget gjennomtenkt- Usving. Dette forstod den snille, omtenksomme og serviceinnstilte mannen så han vinket god tur videre, lykke til med å finne skolen, ha en fin dag i det strålende vinterværet, håper forestillingen deres går bra, skal si dere er like- er dere søsken? Riktig godt nytt år. Før han kjørte videre. Ja.. Ihvertfall nesten noe i den duren..

Fjør fikk vi lagt igjen her også. Heldige den som er førstemann til å score i neste basketballkamp. Både poeng og fjør i hatten. Heldiggris.


Dagens helgerolige reddharesøsterskribent: Ingrid

No comments:

Post a Comment