Den fineste rosen vi noengang har fått!!!

Etter en knallbra uke forrige uke, startet vi denne uka med en velfortjent fridag.  Men i går var det på'n igjen, nye skoler, nye mennesker, nye opplevelser, nye overraskelser.
Og en helt ny utfordring på vår vei: bilproblemer!!! Den trofaste toyotaen til Vegard, er plutselig ikke lenger fullt så trofast når den skal starte! Da er det veldig flaks for søstrene at vi har med oss en mann på tur!! Vegard er tøff når han spiller bass, men ekstra tøff når han får skru litt i en motor!!!

Og ikke bare er han tøff og sterk, han er smart også, og har gått til innkjøp av en egen start-boks, så hvis bilen ikke starter tidlig en morgen på Oslo S, drar Vegard bare frem boksen!!!
Mens vi sitter varmt og godt inni bilen og drikker kaffe. Nei, hva skulle vi gjort uten Vegard!!

Noen ganger får Vegard litt konkurranse av andre menn som vil hjelpe til. Undertegnede sliter av og til litt med å ta imot all denne hjelpen, i hvertfall når det er sykt tidlig om morgenen. Hun får litt lyst til å si sånn: "altså, nå har vi spilt denne forestillingen over 90 ganger, og vi VET hvordan vi rigger opp en videokanon", men så får hun et krasst blikk fra søsteren sin. tar seg sammen og smiler så pent hun kan og takker for hjelpen.

Dagen i går var en fantastisk dag full av overraskelser. Den første overraskelsen, var at vi traff en kulturkontakt som hadde gått på realskolen sammen med tanta vår. Alltid hyggelig når noen kjenner familien! Og vi ble overøst av positivitet og snille og hyggelige barn og lærere på den første skolen vi var på. Er det lov til å skryte litt spesielt av en bydel i Oslo? Uten at de andre føler seg forbigått? Fint. Jeg vil herved skryte av Oppsal bydel. Vi har vært på mang en skole i denne bydelen, og vi smiler alltid resten av dagen når vi har vært på besøk hos en Oppsal-skole. Heia Oppsal, heia Oppsal, ole, ole, ole!!!!!

Den neste overraskelsen, var at vi traff selveste Nøtteliten da vi skulle sette oss i bilen og kjøre videre. Han drev og turna rundt med hopp og sprett og tjo og hei, og var ikke det minste redd for oss!!! Han gjorde mange rare hopp, i fra tre til tre og stamme ned og opp. Men vi måtte rive oss løs og kjøre videre.
Og på den neste skolen fikk vi altså en helt fantastisk velkomst. Ikke bare kom det elev-verter med kaffe og greier, men dagens skribent traff igjen Siv Anita som hun ikke hadde sett på 17 år!! Morsomt og overraskende!!

Vi fikk oss også en overraskelse da vi skulle rigge. Ikke bare var vi i en gymsal med et fredet maleri, men vi måtte dra ut hele den lange skjøteledningen Ingrid fikk av søstra si til jul for å få strøm!! Det er ikke ofte vi må gå over bekken etter strøm!

Så hvis du ikke vet hva du skal gi søstra di til jul, kan jeg jo tipse om at skjøteledning er bra å ha!!

Men hvorfor denne overskriften? Fikk vi virkelig enda flere blomster på vår vei? Vi har jo mottatt roser opptil flere ganger på denne turnéen, og det er utrolig hyggelig og rørende. Og hvordan vet man at en rose er den fineste man noengang har fått?
Før dere får svaret på dette: visste dere at banan gir rask energi? SE på den energien!!!

På skolen med det fredede gymsal-maleriet var det en flott gjeng med lærere som hadde gjort leksa si før vi kom!!!! Siv Anita kunne fortelle at de hadde øvd på avslutningssangen vår "Mørkredd", som Ingrid har laget tekst og melodi til. Den hadde de funnet på hjemmesiden vår, med karaoke-komp til og greier. Så vi var på en måte litt forberedt på at de kom til å synge med på den sangen. Men at de sang SÅ inderlig med!!! DET hadde vi ikke ventet oss i det hele tatt!!! De kunne HELE sangen, de!! Alle versene!!! Og noe sånt har vi aldri opplevd før. Vi ble rett og slett så overrasket at vi nesten mistet munn og mæle. Men det gjorde ingenting, for de nydelige 1. og 2. klassingene overtok hele showet!! En rask blikk-veksling mellom søstrene, kunne avsløre at de reagerte på akkurat den samme måten, og konklusjonen fra begges side, var at det ikke nyttet med mer blikk-kontakt i løpet av sangen.
De som kjenner oss godt, vet at det ikke skal så mye til før tårene spretter hos oss. Vi blir rørt av alt mulig. Og når det sitter 150 barn og synger sangen vår, ja da sier det seg selv at følelsene tok litt overhånd.
Men vi klarte oss fint, helt til den siste ungen gikk opp trappa, men da spruta tårene, gett. Ikke bare litt heller.
Det er den fineste gaven vi noensinne har fått i løpet av 90 konserter i skolesekken. Finere enn den vakreste rose. De skulle bare visst hva de gjorde med oss, de ungene!
Vi HAR verdens beste jobb!!!!

Helt til slutt: vi gir oss ikke med disse quiz-greiene våre. Vi kan jo avsløre at vi har kåret en vinner fra de første bloggene. Vinneren ble John, gratulerer til deg, premien hans var å spise middag med en av Reddharene. Håper premien falt i smak.
Dagens quiz er ganske vanskelig, og premien er flott!!! Vinneren er med i trekningen om å få bli med og feire når Reddharene skal ha sitt 100-forestillings-jubileum.
Her kommer den:
På ett av bildene med strømledningen på, har Kristine gjemt en liten tape-bit. Hvilket bilde er det, og HVOR er tape-biten?

Lykke til!!!!

Dagens lettrørte skribent: Kristine