Ei uke slik uker skal være :)

Noen dager er rett og slett bedre enn andre og noen uker er mer enn andre fylt med flere dager som er bedre enn andre. ;) Forrige uke var en slik en. En dag som begynner med varm mottagelse, fortsetter med vellykket forestilling takket være nydelige barn og flinke lærere, gjennomsyres av god tid og god stemning, tar en overraskende vending med gaver fra søte, snille Kristine som hadde sørget for at reddharene skulle bli heldige eiere av hver sin reddhareT-skjorte

samt bilmagnet, som vi har ønsket oss i mange år

 fortsetter enda videre med gode samtaler og god lunsj

ekte kaffemaskin med fri tilgang til de nydeligste kaffevarianter,

  durer enda videre med en ny forestilling med herlige barn og tidenes flittigste kulturkontakter, samt mulighet for visuelle finurligheter der Vegard kan få fritt spillerom,

 påfølgende backstage med uhorvelig plass til aktørene,

 elefanttrapes til den yngste reddharen som alltid har ønsket å jobbe på sirkus,

 juletre til Kristine som alltid har ønsket seg en stjerne i toppen som ikke trenger å vannes.. Eller vent.. Treet var det som ikke skulle vannes ja..

 glava til Vegard som alltid har ønsket seg... ehh glava..?

 ja, en slik dag den sier seg selv må bli bra og setter en god standard for resten av uka. Dersom det var noen nå som syns denne setningen om denne dagen ble fryktelig lang, så har dere helt rett i det altså. Men det er utrolig hvor lange setninger blir når man skal putte bilder inni dem...
Andre ting vi har tatt bilder av er selvsagt ting vi kunne tenke oss å stjele og som i tillegg kan stikkes under en stol. Vi begynte med kaffemaskinen. Et naturlig offer for sånne som oss som er så avsindig glade i kaffe.

Så var det dette med stolen da....

man trenger vel ikke akkurat hovedfag for å forstå at dette var et håpløst prosjekt.
Fulle av mot tenkte vi at det går fint la oss heller prøve med flygelet som Vegard så fint satt og musiserte ved.

Kan faktisk hende at det akkurat her KAN være greit med hovedfag for å få dette prosjektet under stolen...
Men en  fyr som var i et strålende humør til tross for manglende hovedfag denne dagen var:

 Han stod virkelig på pinne fro Vegard og spilte med til Vegard sine flygeltoner, og selv om han hadde gitt opp prosjektet UNDER stolen så hadde han videreutviklet det til VED stolen. Og det er ikke verst tenkt når du er en pinne.. Med mindre alt som har med VED å gjøre ligger rimelig latent pga materialet til disse skapningene..

Nok om pinner. Her har vi Vegard slik han ser ut gjennom forestillingen. Ser han ikke proff ut?:

 En nydelig hendelse som er verdt å nevne er da vi fikk tilbud om kaffe denne dagen. Så glade ble vi over det tilbudet at da vedkommende kom inn med koppene til oss så sang vi flerstemt med piano og med myggene på: Svantes lykkelige morgen. For de som ikke kan titler på alle sanger, så er det altså sangen med teksten:
"Livet er ikke det verste man har, og om lidt er kaffen klar". Og riktige så fornøyde var vi med oss selv for den fantastiske velkomstekaffekomitteen vi iverksatte på null komma niks, så vi ble temmelig overrumpla da det viste seg å være TE istedet for kaffe. Vegard holdt optimismen oppe så lenge som mulig og konkluderte med at: Denne kaffen må de ha hatt te oppi! Jeg likte det at han ikke tenkte på muligheten for at det kunne være te. Klart det var kaffe, det smakte sikkert bare litt te av den. Men te var det og en slik misforståelse burde vi sikkert ha stukket under en stol.

 Så det gjorde vi og det gikk da riktig så fint :)

Torsdag derimot var en skikkelig slitsom dag på jobb...

Da hadde vi to forestillinger på en og samme skole og vi slapp derfor å rigge opp og ned utstyret vårt to ganger. Slitsomt... Noe annet som var slitsomt var at vi fikk en god og lang lunsjpause mellom de to forestillingene.. Virkelig et slit. Og som om ikke det var nok så hadde vi en kulturkontakt som stadig kom løpende med kaffekanna for å sørge for at vi hadde påfyll og at vi hadde det bra.. Stakkars oss..Kan det bli verre enn det?

Åjada. Verre ble det da vi etter siste forestilling fikk en kjempeapplaus og hver vår store blomsterbukett...

Og så til slutt-som om vi ikke hadde lidd oss i gjennom nok denne dagen- så ble vi bedt om å skrive autografer og ble hyllet som helter..

Det er etter slike dager man bare får lyst til å komme seg hjem og gjemme seg under dyna og bli der.. Virkelig en slitsom dag på jobb.. ;)

Når en sånn goduke i tillegg avsluttes på beste vis, så kan man konkludere med at vi har en herlig jobb.
På fredagen havna vi nemlig på en nydelig skole der vi møtte verdens beste publikum. De presenterte seg faktisk som det- og jammen viste det seg å stemme. I tillegg til herlig engasjement var også ro et gjennomgående tema på denne skolen, sammen med pinnsvin, hare og løve.. Den som har sett forestillingen vår vet jo at dette passer helt perfekt. Og de som ikke har sett forestillingen vår vet også nå at dette passer helt perfekt.
Her har dere selveste Bolla:

Hun fikk faktisk lov til å bli med på forestillingen vår. :) Og hun var overalt- til og med på døra:

Helene harefrøken bodde i rommet ved siden av og på veggene var det løver av alle slag:

Magiske løver som kunne sitte feil vei uten å dette ned fra veggen..
(greit da.. innrømmer det igjen..Det er bare jeg som har glemt å snu bildet...)
På denne skolen hadde de virkelig forberedt seg på at vi kom for stolene var spesialdesignet med tennisballer på stolbena.

Det er hva jeg vil kalle å IKKE stikke problemet "stoler-som-bråker-og-skraper" under en stol. Bolla var nok vant til å bli stukket under stolen for det så ut som om hun aldri hadde gjort annet.. Så rutinert var hun at hun t.o.m. kunne stikkes under en stolrekke. Ingen tvil om at vi fryktelig gjerne kunne tenke oss å stjele denne lille hjerteknuseren med oss videre på turneen..

Nå mangler vi bare Nøtteliten, så har vi omtrent truffet alle de som er med på forestillingen vår! Og så burde vi vel kanskje tatt oss en tur til Lauvåsen.. Og Laffen har vi vel heller ikke truffet, men det gleder vi oss til. :)
Uka vår ble avsluttet med blomster enda en gang, nydelige og engasjerte unger, en liten fanklubb foran bilen og maaaassse klemmer. Det er sånt vi Reddharer liker. Tusen takk til alle herlige mennesker vi møtte på vår vei denne uka.

Ukeoppdaterende redhhareskribent: Ingrid